En akutt betennelse i bukspyttkjertelen, akutt pankreatitt, skyldes oftest en gallestein som stenger utførselsgangen fra kjertelen. For høyt alkoholforbruk er nest vanligste årsak. En slik betennelse kan bli livstruende.  

Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er karakterisert ved smerter i øvre del av bukhulen og forhøyede verdier av bukspyttkjertelenzymer i blod og urin. 

Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.  

 

• Gulsott er et symptom som tyder på at svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del («hodedel») og trykker mot gallegangen – som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Gallefargestoffet bilirubin kan hope seg opp og gi hud og slimhinner en gul farge. Denne tilstanden kalles gulsott og kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.
• Magesmerter i tillegg til gulsott, er ofte det symptomet som gjør at pasienten oppsøker lege. Disse symptomene kan tyde på at svulsten har blitt så stor at den har vokst gjennom bukspyttkjertelen og trykker på nerver i området.
• Diffuse mage- og ryggsmerter kjennes ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Smertene forverres ofte når du ligger på ryggen.
• Diaré er gjerne et symptom når svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, og enzymene som skal bryte ned fettet i maten ikke kommer ut i tarmen. Dette fører til fettrik avføring som flyter på vannet i toalettet.
• Nyoppdaget diabetes 2​ kan være et varselsignal, spesielt hvis dette kommer i forbindelse med vekttap og smerter. Cirka 20 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft har utviklet diabetes.
• Vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned over 10 kilo.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes:

Være røykfri
Begrense alkoholforbruket
Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensing
Ha et sunt kosthold og begrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt samt mat med mettet fett
Være fysisk aktiv

Andre faktorer som kan gi økt risiko

• Tidligere kreftsykdom
• Langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
• Enkelte andre sykdommer, som diabetes, magesår, infeksjon med hepatitt B og enkelte infeksjoner i munnen

Bukspyttkjertelkreft skyldes sjelden arv.