Hjertet

Hjertet har fire klaffer. Disse er viktige for å sikre at blodet kun strømmer i én retning og ikke tilbake til det kammeret det kom fra. Mellom atriene og ventriklene finner vi atrioventrikulærklaffene eller "AV-klaffene". Klaffen mellom venstre atrium og venstre ventrikkel kalles mitralklaffen og klaffen mellom høyre atrium og høyre ventrikkel kalles trikuspidalklaffen. Til begge disse klaffene er det festet tråder som igjen er festet i små muskler ( papillemuskler) inne i ventriklene. Når ventriklene trekker seg sammen for å pumpe ut blod, trekker også papillemusklene seg sammen. Dette medfører at trådene som musklene er festet i, trekker mitralklaffen og trikuspidalklaffen "innover" i ventriklene. Fordi ventriklenes sammentrekning skaper et høyt trykk, ville klaffene uten papillemusklene kunne vrenge seg inn i atriene slik at blod hadde strømmet tilbake i atriene .

Mellom ventriklene og hovedpulsåren (venstre side) og lungearterien (høyre side) finner vi semilunarklaffene. Klaffen mellom høyre ventrikkel og lungearterien kalles pulmonalklaffen, mens klaffen mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren (aorta), kalles aortaklaffen. Åpningen og lukkingen av alle hjerteklaffene bestemmes av væsketrykket mot klaffenes to sider og er derfor en passiv prosess.

Det er ingen klaffer mellom atriene og venene som tømmer blod inn i atriene. Årsaken til det er at det er lite blod som strømmer tilbake i venene fordi det alltid er et relativt lavt trykk i atriene. Dessuten klemmes veneåpningen inn til atriet seg noe sammen under sammentrekningen av atriene.

Hjertets fire kammer trekker seg vekselvis sammen (kontraherer) og hviler (relakserer) når de skal pumpe blod ut i kroppen og til lungene.

Hjertets syklus deles inn i systole og diastole. Systole er betegnelsen på den tiden ventriklene bruker på å trekke seg sammen og presse blod ut av hjertet, mens diastolen betegner perioden når ventriklene hviler og blir fylt med blod fra atriene. Én hjertesyklus består dermed av både systole og diastole. Lukningen av hjerteklaffene skaper hjertelydene. Første hjertetone oppstår når AV-klaffene lukker seg (ved starten av systolen) og andre hjertetone oppstår når semilunarklaffene lukker seg (ved slutten av systolen/starten av diastolen).

Etter sammentrekningen av ventriklene blir det gradvis et lavere trykk i ventrikkelhulrommene. I motsetning til ventriklene er atriene avslappet i systolen. Dermed strømmer blod inn fra venene til atriene. Dette fører til at det bygges opp et høyere trykk i atriene, som i starten av diastolen vil overstige trykket i ventriklene. På denne måten kan blod strømme fra atriene til ventriklene i diastolen slik at ventriklene på ny blir fylt og kan sende blod ut i kroppen eller tilbake til lungene. I løpet av den første tredjedelen av diastolen fylles ventriklene raskt på grunn av den store trykkforskjellen mellom atriene og ventriklene. I den midtre tredjedelen kommer det en mindre mengde blod fra atriene. I den siste tredjedelen av diastolen skjer det en sammentrekning av atriene slik at ventriklene fylles fullstendig. Det er kun 20-30 prosent av blodet som kommer til ventriklene, som skyldes atrienes sammentrekning. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis trenger å være svært alvorlig med tilstander hvor atriene ikke fungerer optimalt. Ventriklene vil likevel fylles relativt godt opp med blod. Det at mesteparten av blodet når ventriklene i første tredjedel av diastolen, er viktig også i forbindelse med trening. Når hjertet slår raskere under fysisk aktivitet, vil diastolen forkortes slik at hjertet får kortere fylningstid.

Hjertet pumper blod ut i kroppen slik at alle celler og vev skal motta oksygen og næringsstoffer. Men for at hjertet skal klare å utføre sin oppgave, er det i likhet med andre organer selv avhengig av tilførsel med oksygen og næringsstoffer. Hjertemuskelen mottar blod fra arterier som kalles koronararterier. Disse arteriene går av som greiner fra hovedpulsåren (aorta) like etter avgangen fra venstre ventrikkel. Arteriene ligger på overflaten av hjertemuskelen. 

Vi har to hovedkoronararterier:

• Venstre koronararterie
• Høyre koronararterie

Venstre koronararterie

Venstre koronararterie forsyner mesteparten av venstre ventrikkel med blod. Arterien deles i to greiner: Arteria coronaria descendens anterior (eller "LAD" fra det engelske "left descending coronary artery") og arteria circumflexa. Førstnevnte arterie sender ut greiner som trenger ned mellom ventriklene og greiner som brer seg diagonalt på hjertets overflate. Den står ansvarlig for 50 prosent av venstre ventrikkels blodforsyning. Arteria circumflexa går i en fure mellom atriene og ventriklene til baksiden av hjertet. Normalt får 20 prosent av venstre ventrikkel blodforsyning fra denne arterien.

Høyre koronararterie

Høyre koronararterie går i furen mellom atriene og ventriklene mot høyre side av hjertet. Blod fra denne koronararterien forsyner normalt høyre ventrikkel og om lag 30 prosent av venstre ventrikkel.

Individuelle forskjeller

Det kan være stor variasjon hos mennesker med hensyn til hvordan koronararteriene ser ut og hvordan de forløper. Hos 10-15 prosent av befolkningen, vil for eksempel høyre koronararterie være lite utviklet, slik at flere greiner som egentlig skulle gått ut fra høyre koronararterie, i stedet går ut fra venstre

Dersom koronararteriene blir trange på grunn av aterosklerose, vil deler av hjertet få nedsatt blodforsyning. I forbindelse med tyngre, fysiske anstrengelser vil hjertet av denne grunn få for lite oksygentilførsel. Da oppstår det sterke brystsmerter. Dette er angina pectoris. 

I noen tilfeller tilstoppes hele eller deler av en koronararterie. Uten rask behandling vil et større eller mindre område av hjertet miste sin oksygentilførsel. Uten behandling vil denne delen av hjertemuskelen dø. Dette er hjerteinfarkt.

En hjerteklaff kan bli for trang (stenose) eller den kan bli utett (lekkasje). Hjertet fungerer da utilfredsstillende, og det kan over tid utvikle seg hjertesvikt.

Vanligvis slår hjertet med en helt regelmessig rytme, men på grunn av underliggende sykdom eller forandringer i ledningssystemet kan hjertet slå for langsomt, for raskt eller uregelmessig. Dette kalles arytmier.