Adenomyose

Adenomyose er en relativt hyppig og godartet tilstand hvor livmorslimhinnekjertler sitter i livmorveggen. Sykdommen er hyppigst hos kvinner i alderen 34 og oppover, men forekommer i alle aldersgrupper. Symptomer kan tidligst oppstå etter første menstruasjon. Adenomyose kan oppstå hos alle som har en livmor, uavhengig av juridisk kjønn.

Adenomyose gir ikke symptomer hos alle, men kan gi plager i form av sterke menstruasjonsblødninger og smerter. Hos noen kan adenomyose bidra til vansker med å få barn. Den best dokumenterte behandlingen for adenomyose er med en hormonspiral, som plasseres i livmorhulen.

Adenomyose er beslektet med endometriose, men regnes som egen sykdom. Adenomyose er ufarlig og gir ikke økt risiko for kreftutvikling, men kan påvirke livskvaliteten til personer som er rammet.

Adenomyose kan gi følgende symptomer:

Kraftige smerter under menstruasjonen (hos cirka 70-80%). Mange beskriver også at det er samtidig vondt i korsryggen eller iler ned langs lårene.
Svært kraftige menstruasjonsblødninger, spesielt de første to til tre dagene (hos cirka 50-70%). Må du skifte store bind eller store tamponger annenhver time, defineres det som kraftig blødning.
Hyppig vannlatning og irritasjon i urinveier (hos cirka 30%).
Smerter under samleie (dype støtsmerter), bekkensmerter og oppblåsthet kan også forekomme. Disse symptomene kan imidlertid også forårsakes av en rekke andre tilstander og er ikke spesifikke for adenomyose.

Symptomene forverres hos mange med årene, dersom de ikke blir behandlet. Det er også typisk at symptomene blir verre eller starter etter svangerskap og fødsel. De kan vedvare hos noen år inn i overgangsalder, men hos de fleste er symptomene bedre når de slutter å ha menstruasjonen.

Komplikasjoner forårsaket av adenomyose:

Adenomyose er et relativt hyppig funn hos ufrivillig barnløse. Derfor antar forskerne at det bidrar til infertilitet, men de har hittil ikke funnet ut hvor stor risikoen for dette er.

Adenomyose øker også risiko for å ha spontanabort, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Det er viktig å vite at en økt risiko ikke betyr at dette nødvendigvis kommer til å skje deg. Hittil har forskerne ikke lyktes med å finne ut hvem som har størst risiko, og de fleste vil heldigvis ikke oppleve komplikasjoner. Men sammenlignet med kvinner som ikke har tilstanden, vil kvinner med adenomyose oppleve slike komplikasjoner oftere samlet sett.

Det er dessverre ingen behandling for å minske den adenomyose-spesifikke risikoen for svangerskapskomplikasjoner. En sunn livsstil vil imidlertid minske risiko som hos alle, og kan derfor anbefales.

Dersom adenomyose ikke behandles, kan tilstanden forverres med tiden, men ikke hos alle. Mange opplever at symptomene blir verre etter hver fødsel og i tiden fra slutten av 30-årene frem til overgangsalderen (menopause).

Etter overgangsalderen vil plagene bli gradvis bedre og så forsvinne.
Adenomyose er en godartet sykdom, og den er ikke forbundet med økt kreftfare. Det er ikke behov for regelmessige kontroller av adenomyose med ultralyd, dersom du har god kontroll over symptomene.

Adenomyose er en godartet sykdom, og den er ikke forbundet med økt kreftfare.

Det anbefales å behandle adenomyose, for å unngå lav blodprosent (anemi) og kronifisering av smerter. Det er vist at begge deler fører til kronisk utmattelse, depresjon og bidrar til dårligere immunforsvar.

Kroniske smerter medfører ofte at du har lite energi og overskudd. Inaktivitet som følge av dette kan føre til nye smerter i muskler og skjelett. Regelmessig fysisk aktivitet og en generell sunn livsstil kan hjelpe med noen av symptomene. Dette kan være vanskelig å få til helt selv, men fastlegen har muligheten til å støtte dette gjennom bruk av «grønn resept».

Kroniske smertetilstander kan skape følelsesmessige utfordringer, for eksempel tanker om å ikke strekke til på jobben, på hjemmebane og i parforholdet. Noen ganger kan det være klokt å oppsøke psykolog for å «sortere» disse følelsene. En samtale med sexolog oppleves også som svært nyttig av mange med store underlivssmerter.