Rosenrot
Rhodiola rosea
Rosenrot er en flerårig urt som blir 10-25 cm høy og som vokser i tette tuer. Stenglene kommer fra en tykk jordstengel som dufter rose når den deles og som har en hvit, rosa eller svakt gul farge innvendig. Blomstene sitter i en endestilt, skjermformet blomsterstand.
Rosenrot er angitt å inneholde seks grupper med bioaktive forbindelser som anses som viktige for urtens medisinske virkning:
- Fenylpropanoider (rosaviner): rosavin, rosin og rosarin
- Derivater av fenyletanol: salidrosid (rhodiolosid) og tyrosol
- Flavonoider: rhodiolin, rodionin, rodiosin, acetylrodalgin og tricin
- Monoterpener: rosiridol og rosaridin
- Triterpener: daucosterol og beta-sitosterol
- Fenolsyrer: chlorogensyre, hydroksycinnaminsyre og gallinsyre
I tillegg til disse stoffene finnes det en rekke andre innholdsstoffer, som karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer.
URTENS EGENSKAPER
Adaptogen med rask virkning. Minsker utskillingen av stresshormoner og har følgende egenskaper: blodtrykksregulerende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, regulerer kaliumkonsentrasjonen i blodet, bedrer oksygenopptaket, virker generelt styrkende, prestasjonsøkende, hjertestimulerende, kreftbeskyttende, smertestillende og urindrivende. Rosenrot er ellers en kraftig antioksidant og regnes som et antidepressivt middel og et afrodisiakum.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fysisk og psykisk stress, nedsatt vitalitet, binyretretthet, manglende lyst og evne til seksuell utfoldelse, impotens, tretthet, depresjon, svak hjertefunksjon, kreft, overvekt, hoste, håravfall, hevelser og hemoroider.
Rosenrotens virkning på hjernen og sentralnervesystemet
Rosenrot støtter hjernens helse på flere måter. Først på cellenivå, der urten fungerer som en antioksidant og reduserer skader på cellemembraner og de vitale energiproduserende cellestrukturene som kalles mitokondrier. Videre ved å øke produksjonen av de energigivende stoffene adenosintrifosfat og kreatinfosfat slik at cellene arbeider optimalt. Rosenrot stimulerer dessuten produksjonen av nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og dopamin, stoffer som trengs for en normal hjernefunksjon.