CHAGA

Inonotus obliquus

Chaga som medicin

Vad är Chaga

I Sverige känner vi till den som sprängticka (Inonotus obliquus), och det är den svarta svampen som ibland drabbar björkstammar. Sprängtickan fungerar som en parasit på björken där den fäster i stammens sprickor och sprider sig långsamt inifrån och ut under flera år, mellan 15 och 30 år kan en björk leva med sprängticka på sig. Sprängtickan samlar upp all näring från björken och frodas på trädets bekostnad, vilket också är anledningen till att chaga är så näringsrikt som det är. Chagasvamp ska dock inte blandas ihop med falsk sprängticka, som är andra utväxter på björkarna. Björkar är vanligtvis relativt knöliga med deformationer längs stammen utan att för den delen ha drabbats av svamp. Äkta sprängticka är svart i färgen och ser ut som en bullig utbuktning. 

Det är bara ett fåtal björkar som lever med sprängticka, cirka 1 av 5000 björkar, så det är en riktig eftertraktad råvara. Den chaga som finns på hälsokostmarknaden hämtas till största del från finska och kanadensiska björkar, där marken är extra rik på mineraler som chagan kan dra åt sig. Chagaen i Epinutrics och Medis plockas för hand i norra Norge och är mycket potent.

Chagan har under lång tid använts som naturmedel mot diverse åkommor, och redan urindianerna i Nordamerika ansåg råvaran vara helig. Den har använts både i förebyggande och lindrande syfte, och anses besitta antiinflammatoriska egenskaper. Chagan idag används vanligen av personer som vill tillföra extra näring med vitaminer och mineraler som kan hjälpa till att bibehålla ett normalt immunsystem, samt i samband med detox och renande kurer. Anhängare som fastnat för chagans egenskaper anser att chaga är överlägsen andra svampar som används inom hälsokost, såsom reishi, shiitake och maitake.

Även om chagans påstådda effekter idag inte har någon vetenskaplig grund att stå på, kan man konstatera att den har ett komplext innehåll av näringsämnen; vitaminer, mineraler, betaglukan, steroler och fytonäringsämnen med mera har identifierats i chaga. Fytonäringsämnen fungerar som antioxidanter som neutraliserar fria radikaler i kroppen. Denna egenskap brukar mätas i ORAC (Oxygen Absorbance Capacity), och ju högre värde desto starkare är ämnet. Chagan har analyserats till ett ORAC-värde på i genomsnitt 100 000, vilket är att jämföra med andra superlivsmedel såsom blåbär med 9000 eller kakao med 30 000.

Det finns idag inga kända biverkningar för chaga, men som med alla verksamma medel bör man aldrig överdosera det och vara försiktig vid graviditet, amning och om man äter receptbelagda medel. 

Tradisjonell anvendelse av chaga 

år 1500/

Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chagasoppen har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin.

år 2020/

Selv om forskningen på området fremdeles er i sin gryende begynnelse, har flere studier på forsøksdyr indikert at chaga faktisk virker slik man antok lenge før medisin ble et vitenskapelig felt. 

Virushemmende virkning 

I naturen finnes det mange immunstyrkende midler i form av urter, og anvendelse av mange av disse kan spores tilbake flere tusen år i tid. I 1917-18 spredte en influensaepidemi (spanskesyken) seg over verden og krevde anslagsvis mellom 20 og 40 millioner menneskeliv. Det er interessant å merke seg at mens den hvite befolkningen døde som fluer, var de innfødte i Nord-Amerika nesten uberørt av sykdommen. Etter en nærmere undersøkelse er dette blitt tilskrevet de urtene som indianerne inntok for å styrke immunforsvaret. Disse urtene omfattet lomatium (Lomatium dissectum), osha (Ligusticum porteri), solhatt (Echinacea spp.) og sannsynligvis chaga, alle urter som bidrar til å styrke immunforsvaret. Chaga ble trolig ansett som en hellig medisinplante blant nordamerikanske indianere.

To studier i 1996 fant at chaga (særlig den svarte overflaten på soppen) hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005

Fra folkemedisinen-Chaga har fått navnet Kreftkjuke. Hvorfor?

Som nevnt har chaga vært kjent for å være en medisinplante som kan forebygge og behandle kreft. Det er heller ikke uten grunn at chaga i den norske folkemedisinen har hatt kallenavnet 'kreftkjuke'.

Selv om forskningen fremdeles er mangelfull, finnes det flere teorier om hvordan dette kan ha seg.

Den tilsynelatende krefthemmende effekten av chaga kan muligens settes i sammenheng med at den inneholder såkalte beta-glukaner, en type polysakkarider som kan bidra til å svekke forekomsten og utbredelsen av kreft i kroppen.

Andre har sett chagas rykte for å kurere kreft i lys av at den inneholder melanin, et antioksidant som blant annet beskytter DNAet. I tillegg inneholder chaga også flere stoffer som antas å motvirke kreft, for eksempel betulin og lupeol.

Flere studier har gitt gode grunner til å fortsette å forske på chaga.

I en studie av leverkreft (hepatom) fra 2008 fant forskerne at chaga-ekstraktet de hadde brukt i eksperimentet sitt delvis forhindret kreftcellene fra å vokse.

De konkluderte derfor med at chaga i fremtiden med stor sannsynlighet kan bli brukt som behandlingsform mot leverkreft.

Resultatene fra en annen studie av chaga-soppens påvirkning på leverkreft viste en lignende tendens, nemlig at chaga så ut til å drepe leverkreft-celler.

Vitenskapelige studier har også vist at chaga kan være effektivt i å behandle andre typer kreft.

I 2009 ble det påvist i en studie at flytende chaga-ekstrakt motvirket spredning og nydanning av kreftceller i tykktarmen.

På grunn av de lovende resultatene anbefaler samtlige forskere at ytterligere forskning blir gjennomført.

En mer velfungerende tarm

Inflammatorisk tarmsykdom er en fellesbetegnelse på Crohns sykdom og ulcerløs krolitt, to kroniske betennelser i tarmen som medfører smerter og plager som feber, diare, kvalme og malabsorbsjon.

Den konvensjonelle forskningen har så langt funnet lite om hvordan kosthold og mat påvirker disse sykdommene.

En studie fra 2007 undersøkte hvordan chaga påvirket eller hang sammen med oksidativt stress, en av faktorene som kan forårsake inflammatorisk tarmsykdom.

Oksidativt stress betyr at kroppens antioksidantforsvar ikke er sterkt nok til å motvirke oksidative skader.

Studien, som ble gjennomført som et eksperiment på 20 frivillige med inflammatorisk tarmsykdom, konkluderte med at chaga faktisk kan minke det oksidative stresset.

År 1500-fra historien

En viktig kreftmedisin 

Ulike stoffer som er funnet i chaga kan fremvise en kraftfull kreftforebyggende og svulsthemmende virkning. Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til polysakkarider som kalles beta-glukaner. Oppdagelsen av disse stoffene i ulike sopparter har ført til ny innsikt i hvordan medisinske sopper kan virke helbredende på mennesker. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen. Soppen har videre evnen til å hemme nukleær faktor kappa B, et stoff som er kjent for å forårsake at friske celler muterer eller ødelegger seg selv. Antikreftstoffene betulin, betulinsyre, lupeol og beslektede triterpener finnes også i chaga. Erfaringer fra Russland med langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft. Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en "superurt" og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty-Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn skriver i en bok fra 1968 at han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet.

Mekanismen bak immunstyrkingen 

Når chagasoppen inntas, vil 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsake en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene (de vanlige hvite blodcellene). Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse spesielle cellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga! Du kan ha mange levedyktige B-celler og T-celler, men de vil ikke fungere effektivt uten programmeringen som blir besørget av disse "kommunikator"-cellene. Chaga inneholder også triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert. Videre finnes krefthemmende polysakkarider, blodtrykksreduserende angiotensinkonvertasehemmer og kanskje de høyeste nivåene av germanium som er funnet i noen organisme i naturen. Germanium er en oksygenkatalysator og en av de kraftigste naturlige bekjemperne av frie radikaler.

Hvis det er slik som noen mener, at sykdommen ME skyldes en dysfunksjon i immunsystemet, er det ikke unaturlig at chagasoppens immunregulerende virkning er årsaken til at enkelte ME-pasienter føler seg bedre

Immunsystemet

Immunsystemet er viktig for å holde kroppen sunn og sykdomsfri. Selv om en sunn og aktiv livsstil ofte vil være tilstrekkelig for å opprettholde immunsystemet, vil man noen ganger trenge noe mer.

Faktisk antas alle medisin-sopper å være immunmodulerende, det vil si at de kan forbedre eller forandre immunsystemet ditt, samt sette det i stand til å selv bekjempe sykdommer.

Med andre ord vil ikke chaga i seg selv kunne kurere sykdommer eller plager som skyldes et svakt immunsystem. Dog vil chaga styrke kroppen din slik at den blir i bedre stand til å helbrede seg selv.

Dette fordi chaga og andre medisinske stoffer naturlig inneholder immunmodulerende virkestoffer.

De samme beta-glukanene som skal være gunstige i kreftbehandling, bidrar til å gi immunsystemet ditt de til enhver tid riktige aktivitetsnivåene.

Med andre ord vil chaga sørge for å øke aktiviteten til immunsystemet ditt når en sykdom eller et virus må bekjempes.

Beta-glukaner frigjør kjemikalier som kan ødelegge svulster og virus i kroppen. Videre stimulerer de aktiviteten til immuncellene som jobber med å forsvare kroppen fra eksterne trusler.

I en studie fra 2005 testet forskere effekten av chaga på forsøksmus som hadde fått immunundertrykkende stoffer injisert.

Resultatene var slående: De fant at chaga hadde stor effekt, og konkluderte med at det lover godt for fremditig bruk av chaga som medisinering.

Den samme studien fant også at kreftpasienter som gjennomgår eller har gjennomgått kjemoterapi med fordel kan ta chaga ved siden av behandlingen.

Dette fordi kjemoterapi er en behandling som bryter ned kroppens immunsystem. Resultatene fra studien viste at chaga-ekstrakt kan bidra til at det bygger opp seg selv både raskere og bedre.

De viktige stoffene betulin og betulinsyre 

Den antimutagene virkningen til molekyler som finnes i den hvite delen av bjørkebark (hvor chaga finner sin næring) hemmer oksidasjon av frie radikaler og setter også i gang produksjon av interferoner som hjelper til å reparere DNA. Antikreftegenskapene til betulin og betulinsyre (kjemiske stoffer som kan isoleres fra bjørketrær) er derfor blitt studert for om mulig å kunne brukes som et kjemoterapeutisk middel. Betulinsyre har vist seg å være lovende ved behandling av malignt melanom (ondartet hudkreft på soleksponerte områder) og stoffet hemmet fullstendig slike svulster som ble implantert i mus. Når betulinsyren kommer inn i cellene, fører det til apoptose (programmert celledød) i svulsten. Betulinsyre synes å virke selektivt på kreftceller, fordi pH-verdien i svulstvev generelt er lavere enn i normalt vev, og betulinsyre er aktiv bare ved slike lave verdier. Chaga inneholder store mengder betulinsyre i en form som kan opptas av kroppen når den inntas gjennom munnen, og den inneholder også et bredt spekter av immunstimulerende plantestoffer.

Medisinske sopper  

Det er funnet minst 150 medisinske sopper som kan hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men den amerikanske urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. Når soppen inntas i et tidlig stadium av sykdommen, kan den hjelpe til å dempe smerten og beskytte mot videre spredning. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling.

En koreansk studie 

I en koreansk studie hvor man undersøkte påvirkningen av chaga på overvekt hos mus som ble fôret med fet mat, fant man at tilskudd av chaga beskyttet mot overvekt og relaterte metabolske forstyrrelser som skyldes inntak av for mye fett. Videre er det funnet at en alkoholekstrakt av chagasoppen senker blodsukkerverdiene, og at soppen derfor kan ha verdi for pasienter med diabetes. Stoffet gandodelan A-B anses å være ansvarlig for virkningen på blodsukkeret. Det senker blodsukkernivået raskt, i kliniske studier på mus med 60-89 % i løpet av sju timer. I flere tilfeller er det ellers vist at å bruke chagaprodukter, effektivt kan hjelpe til at man blir kvitt steiner og sand i nyrene (nephrolith).

 Betennelsesdempende

Chaga er et ypperlig kosttilskudd for deg som ønsker å motvirke leddgikt og andre betennelsestilstander i kroppen din.

Chaga inneholder store mengder av såkalte fenoler, det vil si stoffer som demper betennelse i kroppen, for eksempel melanin og triterpener.

I tillegg inneholder chaga virkestoffet ergosterol peroxide, som blant annet har vist seg å ha en betennelsesdempende effekt.

I tillegg inneholder chaga et høyt nivå av antioksidanter som bekjemper frie radikaler og forebygger celleskade.

Flere studier har undersøkt hvorvidt chaga har en betennelsesdempende effekt, det vil si om chaga faktisk hjelper mot betennelsestilstander i kroppen. Resultatene har så langt vært positive.

For eksempel fant en studie fra 2005 at chaga hadde en lindrende effekt på poteødem hos forsøksrotter. De konkluderte med å ha funnet indikasjoner på at chaga er betennelsesdempende, samt at dette skyldes visse spesifiserte virkestoffer i soppen.

Nettopp på grunn av sine betennelsesdempende egenskaper kan chaga-te eller ekstrakt også oppleves lindrende ved tilfeller av leddgikt, hvor man lider av stive og vonde ledd og lemmer.

Leveren

Foreløpige studier tilsier at chaga kan bidra til å beskytte leveren din.

Chaga inneholder betulin, et virkestoff kjent for å avgifte leveren og bidra til å gi systemet ditt en skikkelig detox.

En studie fra 2015 undersøkte effekten av chaga på to grupper forsøksmus med leverskade, hvorav den ene fikk chaga som behandling.

Studien viste at musene som hadde fått chaga hadde betydelig mindre leverskade. De konkluderte med at chaga-ekstrakt har en form for leverbeskyttende effekt.

Psykisk helse

Lever du, som så mange andre, en hektisk hverdag full av stress og slit? Da kan det hende at du burde begynne å drikke chaga-te.

Chaga er nemlig kjent for å redusere stress og styrke mental helse.

Chaga kan roe deg ned når du føler deg stresset, og gi deg en sterkere indre ro.

Når du blir stresset er det fordi kroppen frigjør stresshormoner som kortisol og adrenalin. Det er disse hormonene som fremkaller stressfølelsen.

Adaptogenene i chaga og andre medisinske sopper motvirker denne reaksjonen.

Altså vil et jevnlig inntak av chaga gi deg en bedre og stressfri hverdag!

Det har ikke blitt innrapportert om generelle bivirkninger av å innta chaga, som for øvrig ikke er en giftig sopp.

Konsulter med lege hvis du tar diabetesmedisiner, hvis du lider av nyresykdom eller nyreskader, samt hvis du bruker blodfortynnende medisin.

Konklusjon

I flere århundrer har mennesker i Norge, Russland, Øst-Europa og Nord-Amerika plukket chaga fra viltvoksende bjørkeskoger. Den har blitt ansett som en medisinplante, og brukt til å behandle sykdom og til å lindre en rekke plager, fra tarmproblemer og stress, til kreft, leddgikt og leverskade.

Selv om forskningen på området fremdeles er i sin gryende begynnelse, har flere studier på forsøksdyr indikert at chaga faktisk virker slik man antok lenge før medisin ble et vitenskapelig felt.