Vasovagal Syncope

Synkope kan defineres som et tap av bevissthet som er midlertidig og selvbegrensende som forårsaker manglende evne til å opprettholde holdning og etterfulgt av spontan restitusjon. Det er viktig å merke seg at denne definisjonen utelukker andre tilstander av endret bevissthet som koma, anfall eller sjokk.
Mens de fleste årsaker til synkope vanligvis er ufarlige, kan det skyldes en livstruende hendelse hos noen pasienter.

Besvimelse
Besvimelse

Besvimelse kan oppstå under mange forhold. Det typiske er at man kjenner seg ør og lett i hodet, eventuelt kjenner prikking i huden, før man faller om eller siger sammen. Under besvimelsen er pusten rolig og langsom, og ved vanlig besvimelse er det ingen kramper.

20-30 prosent opplever å besvime, men de fleste opplever det bare en gang. En undersøkelse viste at 15 prosent av barn under 18 år hadde besvimt, og 23 prosent av eldre over 70 år hadde besvimt.


Vasovagal synkope (synkope = besvimelse) er et medisinsk begrep som betyr besvimelse på grunn av utilstrekkelig blodtilførsel til hjernen. På grunn av blodtrykksfall og/eller langsom puls er blodtilførselen til hjernen rett og slett for dårlig og dette fører vanligvis til en vanlig type besvimelse, som i Sverige kalles vasovagal synkope. Det finnes mange forskjellige navn på denne tilstanden, men vi holder oss til vasovagal synkope, som er forkortet VVS på engelsk.

Vasovagal synkope er en forbigående tilstand og pasienten besvimer kun i noen sekunder opptil et par minutter.

Pasienten føler seg ofte først svimmel og ør i hodet, øynene kan bli mørkere og et besvimelsesanfall kan oppstå, spesielt hvis pasienten reiser seg. Mange pasienter kjenner til dette symptomforløpet og har ofte tid til å sette seg ned og bøye hodet fremover for å øke blodtilførselen til hjernen. Andre legger seg på gulvet og legger kanskje bena opp på en stol for å få mer blod til overkroppen.

Årsak til vasovagal synkope

Omtrent 40-50 % av befolkningen besvimer en eller flere ganger i løpet av livet. Ikke alle trenger legehjelp, men du bør finne ut årsaken til besvimelsesanfallene. Årsaken er at kroppens såkalte autonomt nervesystem med den sterke vagusnerven påvirker hjertet til å slå saktere (bradykardi = langsom puls) og ofte faller også blodtrykket. Vasovagal synkope er vanligvis en godartet form for besvimelse som ofte utløses av reflekser når pasienten føler smerte, ser noe ubehagelig (for eksempel blod), er kvalm, står stille lenge, spesielt når det er varmt, etc. En "klassisk" tilstand er at unge menn står i kø for å få en sjanse! Noen kollapser som kjegler før frykten for smerte og synet av blod. Selv om prognosen er god, kan en plutselig besvimelse uten forvarsel være farlig i visse sammenhenger, f.eks. når du kjører bil eller klatrer på en stige.

Symptom

Symptomene varierer ganske mye mellom berørte pasienter. Noen får lett hodepine, svimmelhet, begynner å svette og klager over at det føles ubehagelig. Noen blir kvalme og veldig bleke (blodet forlater ansiktet). Noen får hørsel – eller synsforstyrrelser før de besvimer.

Hvordan diagnostiserer du?

Dersom et vitne f.eks. pårørende beskriver nøye hva som skjedde i besvimelsesøyeblikket, at historien kan gi en god veiledning for legen til å stille en diagnose. Pasienten kan også fortelle seg selv om de har forsymptomer før de besvimer. Ofte er EKG-undersøkelsen normal ved en kontroll og en større hjerteundersøkelse viser seg som regel også å være normal.

Ulike tester kan utføres for å stimulere vagusnerven og se om pasienten er overfølsom for vaguspåvirkning.

En test er å plassere pasienten på et vippebord og vinkle det i forskjellig grad. Noen besvimer når hodet endrer posisjon. Metoden kalles tilt test på engelsk og vi har samme navn i Sverige.

Implantasjon av en såkalt EKG loop recorder (ILR) har blitt en populær metode som kan følge hjerteaktivitet i mange måneder. Hvis pasienten besvimer, lagres et EKG i sløyfeopptakeren slik at legen kan se om hjertet slår for sakte.

Andre årsaker til besvimelse på grunn av pulsforandringer

Noen ganger ser man på EKG at det er en plutselig pause i normal rytme og dette kan bety at hjertets naturlige "tennplugg", sinusknuten, ikke fungerer som den skal. Man snakker om sick sinus node syndrome og disse pasientene blir vanligvis fullstendig kurert med pacemaker. Her snakker vi om en kronisk sykdom i hjertets ledningssystem som dessverre ikke gror av seg selv og kan kreve pacemaker.

En annen sykelig forstyrrelse i ledningssystemet er såkalt AV-blokk, som gjør at elektriske impulser ikke tar seg ned til hjertekamrene på vanlig måte. Blokkeringen fører til pause i hjerterytmen og kureres ofte fullstendig med pacemaker dersom pasienten har symptomer på AV-blokk.

En annen årsak til besvimelse er at pulsen forsvinner for raskt – takykardi, ventrikkelflimmer – noe som kan skje ved mer alvorlige sykdommer i hjertet eller etter et hjerteinfarkt. I disse tilfellene kan en implanterbar defibrillator (ICD) brukes, som kan bryte den raske pulsen med et elektrisk støt.

De tre sistnevnte tilstandene kan diagnostiseres med bare én sløyfeopptaker (ILR). Ofte stilles diagnosen også umiddelbart når pasienten kommer til sykehuset ved hjelp av EKG.

Behandling

Ofte er det ikke nødvendig med behandling med vasovagalt syndrom og hos mange avtar angrepene med årene. Pasientene som besvimer uten forvarsel kan noen ganger trenge en pacemaker som raskt øker pulsen dersom den skulle synke raskt og kanskje gå under 35-40 slag/minutt. Det er viktig at pasienten ikke skader seg i fallet.

Dessverre er det vanskeligere å øke blodtrykket. Du kan med hjelp av pacemaker og høyere puls hvis mulig. får litt bedre blodsirkulasjon til hjernen men det hjelper ikke alltid.