K Vitamin

SVENSK:

K-vitamin är nödvändigt för blodets koagulering och har även betydelse för bentätheten.

Hur får vi i oss K-vitamin?

Kål, gröna bladgrönsaker och vissa oljor är mycket bra källor för vitamin K1 (fyllokinon). Kött, lever, äggula och mejeriprodukter innehåller högre halter av vitamin K2 (menakinoner). Vitamin K2 bildas av bakterier i mag-tarmkanalen hos djur, men kan även finnas i högre halter i fermenterade livsmedel och alger. Vitamin K2 bildas av tarmbakterier även hos oss människor, men inte i tillräcklig mängd för att tillgodose kroppens behov.

Innehållet av K-vitamin i livsmedel påverkas av faktorer såsom sort, odlings- och lagringsförhållanden. Vitamin K1 är ljuskänsligt, men relativt värmestabilt. Studier tyder på att biotillgängligheten av vitamin K1 i grönsaker kan vara låg och att den påverkas av måltidens fettinnehåll.

Vill du veta innehållet av K-vitamin i olika livsmedel använd gärna vår livsmedelsdatabas - sök näringsinnehåll. Värdet för K-vitamin i "Sök näringsinnehåll" motsvarar i enlighet med NNR 2012 summan av vitamin K1 och vitamin K2. Mer information om K-vitamin och de olika formerna i specifika livsmedel finns i SLV-rapport 4/98.

Hur mycket K-vitamin behöver vi?

De nordiska näringsrekommendationerna har inte satt något rekommenderat intag av K-vitamin eftersom det saknas data för att göra någon uppskattning. Den europeiska myndigheten för livsmedelssäkerhet, Efsa, har skattat ett så kallat tillräckligt intag (Adequate intake, AI) för fyllokinon:

Grupp/Ålder/Tillräckligt intag per dag:

Spädbarn 7-11 månader

10 mikrogram

Barn 1-3 år

12 mikrogram

Barn 4-6 år

20 mikrogram

Barn 7-10 år

30 mikrogram

Barn 11-14 år

45 mikrogram

Barn 15-17 år

65 mikrogram

Vuxna

70 mikrogram


Brist på K-vitamin

Brist är ytterst ovanligt, men har påvisats hos personer med nedsatt absorption från tarmen och vid antibiotikabehandling. Inlagringen av K-vitamin i kroppen är låg och nyfödda har inte heller utvecklat någon tarmflora som kan bilda vitaminet. För att motverka blödningar innanför skallbenet ges K-vitamin som injektion till alla nyfödda i Sverige.

Kan man få i sig för mycket K-vitamin?

Det finns inget belägg för att ett högt intag av K-vitamin från kosten skulle ha negativa effekter på hälsan. Begränsade perioder av intag på upp till 10 milligram per dag från kosttillskott med fyllokinon har inte kopplats till negativa effekter.

K-vitamin och blodförtunnande medel

Personer som behandlas med "blodförtunnande" läkemedel som innehåller en K-vitaminantagonist, vanligen Warfarin, får ibland rådet att begränsa konsumtionen av livsmedel rika på K-vitamin eftersom vitaminet påverkar blodkoagulationen.

En stor dag-till-dag-variation av konsumtionen av livsmedel rika på K-vitamin kan bidra till problem med att ställa in den rätta dosen. Det är dock inte helt klarlagt hur stor betydelse kostintaget av K-vitamin har. Enskilda fallbeskrivningar antyder att mycket stora intag av K-vitamin i form av bland annat gröna bladgrönsaker och dietpreparat kan bidra till problem med att ställa in den rätta dosen (Oren, 1989).

Det finns inga skäl till att generellt begränsa konsumtionen av K-vitaminrika livsmedel när man behandlas med blodförtunnande läkemedel. Förändringar i kostintaget - speciellt radikala kostomläggningar - bör dock rapporteras till läkare/dietist. Man bör vara uppmärksam på att kosttillskott och dietpreparat kan innehålla betydande mängder av tillsatt K-vitamin.

K vitamin finns i:
Bladgrönsaker som spenat, mangold och sallat (ej isbergssallat) Isbergssallat, squash, sparris.
Broccoli Sockerärter, färska sojabönor, gurka, avokado.
Rapsolja, sojaolja Olivolja, linfröolja.
Grönkål, brysselkål Vitkål, rödkål.
Pestosås, Äggula
Korv av kyckling eller hjort.
Kalkonfilé.

NORSK

Vitamin K er nødvendig for blodkoagulering og er også viktig for bentetthet.

Hvordan får vi vitamin K?


Kål, grønne bladgrønnsaker og visse oljer er veldig gode kilder til vitamin K1 (fyllokinon). Kjøtt, lever, eggeplomme og meieriprodukter inneholder høyere nivåer av vitamin K2 (menakinoner). Vitamin K2 dannes av bakterier i mage-tarmkanalen til dyr, men kan også finnes i høyere konsentrasjoner i fermentert mat og alger. Vitamin K2 dannes også av tarmbakterier hos oss mennesker, men ikke i tilstrekkelig mengde til å dekke kroppens behov.

Innholdet av vitamin K i maten påvirkes av faktorer som variasjon, dyrking og lagringsforhold. Vitamin K1 er lysfølsomt, men relativt varmestabilt. Studier tyder på at biotilgjengeligheten av vitamin K1 i grønnsaker kan være lav og at den påvirkes av fettinnholdet i måltidet.

Ønsker du å vite innholdet av vitamin K i ulike matvarer, bruk gjerne matdatabasen vår - søk på næringsinnhold. Verdien for vitamin K i "Søk næringsinnhold" tilsvarer i henhold til NNR 2012 summen av vitamin K1 og vitamin K2. Mer informasjon om vitamin K og de ulike formene i spesifikke matvarer finnes i SLV-rapport 4/98.

Hvor mye vitamin K trenger vi?


De nordiske ernæringsanbefalingene har ikke satt et anbefalt inntak av vitamin K fordi det mangler data for å gjøre noe estimat. European Food Safety Authority, Efsa, har estimert et såkalt tilstrekkelig inntak (Adequate intake, AI) for fyllokinon:

Gruppe/Alder/Tilstrekkelig inntak per dag:

Spedbarn 7-11 måneder

10 mikrogram

Barn 1-3 år

12 mikrogram

Barn 4-6 år

20 mikrogram

Barn 7-10 år

30 mikrogram

Barn 11-14 år

45 mikrogram

Barn 15-17 år

65 mikrogram

Voksne

70 mikrogram


Mangel på vitamin K

Mangel er ekstremt sjelden, men er påvist hos personer med nedsatt absorpsjon fra tarmen og under antibiotikabehandling. Lagringen av vitamin K i kroppen er lav og nyfødte har heller ikke utviklet noen tarmflora som kan danne vitaminet. For å hindre blødning inne i skallen gis vitamin K som en injeksjon til alle nyfødte i Sverige.

Kan du få i deg for mye 

vitamin K?

Det er ingen bevis for at et høyt inntak av vitamin K fra kosten vil ha negative effekter på helsen. Begrensede perioder med inntak på opptil 10 milligram per dag fra fyllokinontilskudd har ikke vært knyttet til uønskede effekter.

Vitamin K og blodfortynnende

Personer som behandles med "blodfortynnende" legemidler som inneholder en vitamin K-antagonist, vanligvis Warfarin, blir noen ganger rådet til å begrense inntaket av mat som er rik på vitamin K fordi vitaminet påvirker blodpropp.

En stor variasjon fra dag til dag i inntak av mat rik på vitamin K kan bidra til problemer med å stille inn riktig dose. Det er imidlertid ikke helt klart hvor viktig kostinntaket av vitamin K er. Enkeltsaksrapporter tyder på at svært store inntak av vitamin K i form av blant annet grønne bladgrønnsaker og kostholdspreparater kan bidra til problemer med å sette riktig dose (Oren, 1989).

Det er ingen grunn til generelt å begrense inntaket av vitamin K-rik mat når man behandles med blodfortynnende legemidler. Endringer i kostinntaket - spesielt radikale kostholdsendringer - bør imidlertid meldes til legen/kostholdseksperten. Vær oppmerksom på at kosttilskudd og kosttilskudd kan inneholde betydelige mengder tilsatt vitamin K.

Høyt innhold >100 µg/100 g /Moderat innhold 20-100 µg/100 g:

Bladgrønnsaker som spinat, mangold og salat (ikke isbergsalat) Isfjellsalat, squash, asparges

Brokkoli Sugar snap erter, ferske soyabønner, agurk, avokado

Rapsolje, soyaolje Olivenolje, linolje

Grønnkål, rosenkål Hvitkål, rødkål

Pesto saus Eggeplomme

Kylling- eller viltpølse

Kalkunfilet