Frontal dysfunksjon

Frontallappen ligger fremst av hjernelappene, og er også den klart største av dem. Frontallappen strekker seg omtrent halvveis bak i hjernens lengde, og grenser i forkant til pannebeinet, og i bakkant til parietallappen. 

Frontallappen er den største hjernelappen, og dens funksjoner er av stor betydning for vår personlighet, og det som gjør at vi er som vi er. Frontallappen spiller en rolle med tanke på det aller meste, fra generell intelligens, til de aller fleste «aktive handlinger», som bevegelse og språk. Frontallappen er blant annet viktig for empati, planlegging av handlinger, oppmerksomhet, impulskontroll og forståelse av konsekvenser av en handling, koordinering av bevegelser, språk, hukommelse - generellt sett kan vi si at frontallappen spiller en hovedrolle med tanke på vår personlighet, og skade eller sykdom i frontallappen kan faktisk gjøre at man endrer sin personlighet til det ugjenkjennelige.

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens er en gruppe demensformer som rammer frontallappen og/eller temporallappen. Frontotemporal demens rammer ofte tidligere i livet enn den vanligste og mest kjente demensformen, Alzheimers sykdom, ofte hos de mellom 40-65 år. Ved frontotemporal demens svinner deler av disse hjernelappene hen, og dette gir symptomer etter hvert som hjernelappene mister sin funksjon. Symptomene blir verre med tiden, og kan inkludere dramatiske endringer i personligheten (som økende sosial uakseptabel oppførsel, manglende selvinnsikt og tap av dømmekraft, tap av tidligere interesser, og endrede matvaner), problemer med både språkforståelse og språkbruk, og noen ganger også bevegelsesforstyrrelser. 

ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)

Personer med ADHD har en tilstand der de sliter med oppmerksomhet og konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet. Dette er egenskaper der frontallappen spiller en viktig rolle. Man vet i dag ikke helt hva ADHD skyldes, men forskere tror at flere av symptomene ved ADHD kan tilskrives endringer i hjernen, og da først og fremst i frontallappen, med redusert mengde hjernevev, og påvirkede nervebaner og mengde av såkalte nevrotransmittere (nervecellenes signalstoffer, som er nødvendige for at to nerveceller kan kommunisere med hverandre).

Eksekutive funksjoner er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som er nødvendig for målrettet atferd og tilpasning til endringer og krav fra omgivelsene.

Ordet eksekutiv kommer fra latin "executio"; utføre, fullføre. Nedsatte kognitive dysfunksjoner, som eksekutiv dysfunksjon, er blant de vanligste konsekvensene etter en hjerneskade.

De eksekutive funksjonene er av vesentlig betydning for vår daglige funksjon og er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp.  Svikt i en eller flere av de eksekutive kognitive funksjonene kan påvirke evnen til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.

• Eksekutiv dysfunksjon kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
• Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.
• Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen.
• Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.
• Kortidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte.Dette er en del av hukommelsen som er viktig når man skal midlertidig lagre og bearbeide informasjon.Det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes når man fører en samtale.

Ekstrem selvneglisjering

Det er begrenset, men økende dokumentasjon for sammenheng mellom ekstrem selvneglisjering og frontal dysfunksjon. 

Begrepet ekstrem selvneglisjering, tidligere også kalt Diogenes' syndrom brukes om personer som lever i ekstrem urenslighet og som motsetter seg hjelp.  Ekstrem selvneglisjering forekommer i alle aldre, men særlig hos eldre. Personene lever i ekstrem urenslighet med søppel, råtten mat, rotter og mus, urin og avføring i møbler. Noen pasienter har samlemani. 

Ekstrem selvneglisjering - kjennetegn

• Ekstrem urenslighet i boligen

• Svært mangelfull personlig hygiene og egenomsorg

• Aleneboer

• Samlemani

• Likegyldighet overfor boligens tilstand

I studier basert på personer henvist til helsevesenet pga. ekstrem urenslighet kan psykiatrisk diagnose stilles hos over 50 %. I et studie fra London blant personer i alle aldre som var i kontakt med et spesialrengjøringsfirma, hadde 57 av 81 (70 %) en psykiatrisk diagnose, 22 % hadde en demenslidelse, 21 % schizofreni eller paranoid psykose, og 10 % var rusavhengige. Hos 27 % var det komorbid rusmisbruk, vesentlig alkohol.  (11 %) hadde en psykisk utviklingshemning og kun fire (5 %) en affektiv lidelse.

Flere hypoteser om årsak har vært foreslått hos personer som ikke har psykisk lidelse eller rusproblemer, blant annet at ekstrem selvneglisjering er uttrykk for endestadiet for personlighetsforstyrrelser. Hypotesene bygger på kliniske beskrivelser av at personene tidligere har vært eksentriske og levd et tilbaketrukket liv.

Overdreven samling forekommer hos personer med obsessiv-kompulsiv lidelse, ved flere nevropsykiatriske lidelser og hos friske. Det er graden som avgjør hvorvidt dette må sies å utgjøre et fysisk og psykisk helseproblem. Manglende evne til å utføre selve handlingen med å kaste eller rydde kan ses på som et beslutnings- og problemløsnings problem og være tegn på eksekutiv svikt slik man ser det ved frontalt syndrom. 

Hvis man sammenlikner karakteristika ved ekstrem selvneglisjering og frontalt syndrom, vil man finne mange fellestrekk: neglisjering av personlig hygiene og fysisk helse, samlemani, stereotype persevererende handlinger, irritabilitet, liten kognitiv fleksibilitet og likegyldighet. Når man spør personer med ekstrem selvneglisjering om de anser boligen for å være ren, svarer 28 % at de anser boligen som ren eller svært ren, 57 % svarer skitten eller svært skitten og 15 % klarer ikke å svare på spørsmålet

Det er vanskelig for fastlegen og hjelpeapparatet for øvrig å håndtere saker med personer som lever i ekstrem urenslighet og motsetter seg enhver hjelp. Presset fra pårørende, naboer og medier kan være stort samtidig som handlingsalternativene er uklare. Medisinske, etiske, juridiske og dels også økonomiske forhold må veies opp mot hverandre.