Testikkelcancer

SVENSK

Testikelcancer är cancer i en eller båda testiklarna men ibland kan cancern spridas till andra delar av kroppen. Sjukdomen är ovanlig och drabbar främst män i 20-40-årsåldern. De flesta blir friska efter behandling även om cancern spridit sig.

Vad är testikelcancer?

Vid testikelcancer har det bildats en elakartad tumör i en av testiklarna. I pungen finns två testiklar, som bildar spermier och könshormonet testosteron. Testikelcancer finns oftast bara i en av testiklarna. Ibland kan cancern spridas till andra delar av kroppen, främst till bakre magen nära ryggraden. Det beror på att det finns en förbindelse dit med lymf- och blodkärl, eftersom det var där testiklarna bildades under fostertiden. Testikelcancer kan även spridas till lungorna.

Orsak till testikelcancer

Det är oftast svårt att veta varför cancer uppstår och orsaken till testikelcancer är okänd. Förstadier tros kunna uppkomma redan under fosterstadiet.

Riskfaktorer för testikelcancer är:

ärftlighet, om du har genetiska släktingar som haft testikelcancer.

att en av dina testiklar inte kom ner till pungen av sig själv när du var barn.

Testikelcancer, precis som andra typer av cancer, kan inte smitta från en person till en annan.

Symtom på testikelcancer

Testikelcancer kan ge symtom som:

en knöl i testikeln

svullnad av testikeln

förändrad storlek på testikeln

att testikeln känns tyngre

stickningar i testikeln

att det gör ont i testikeln

Du behöver inte ha cancer för att du har något av symtomen ovan, många förändringar är godartade. Det är dock viktigt att du undersöks om något av det stämmer in på dig.

Vissa får inga symtom förrän cancern hunnit sprida sig. Du kan då istället få symtom som:

att det gör ont i magen och ryggen

att du hostar och får påverkad andning

Vissa känner också av att bröstvårtorna blir svullna och gör ont. Det är ett mer ovanligt symtom som beror på att testikeltumören producerar hormonet hCG, ett hormon som normalt förekommer i högre nivåer hos gravida kvinnor.

Vad kan jag göra själv?

Testikelcancer kan inte förebyggas, men det är alltid bra att upptäcka cancer så tidigt som möjligt. Undersök därför din pung någon gång varje månad, så att du vet hur den normalt känns och lätt kan upptäcka en förändring.

Behandling av testikelcancer

Behandling av testikelcancer sker alltid genom att operera bort den drabbade testikeln:

Om läkare inte på annat sätt kan säkerställa att du inte har testikelcancer, får du genomgå en operation. Ett snitt görs då över ljumsken och testikeln lyfts ut ur pungen, så att läkaren noggrant kan undersöka den.

Om det finns tecken som tyder på cancer, opereras testikeln bort. Den undersöks sedan under mikroskop för att ta reda på om och i sådana fall vilken sorts testikelcancer det rör sig om. Det är viktigt för att välja bästa fortsatta behandling.

Att ha cancer i båda testiklarna är ovanligt, men för säkerhets skull tar läkaren vanligtvis ett vävnadsprov även från den andra testikeln i samband med operationen. Även det provet undersöks i mikroskop.

Den som vill får en silikonprotes inopererad i samband med att testikeln opereras bort. En protes känns alltid fastare och rundare än en vanlig testikel.

Du kan normalt lämna sjukhuset redan dagen efter operationen, men räkna med att behöva vara sjukskriven i en till två veckor.

Efter operationen kan du behöva ytterligare behandling, beroende på typ av testikelcancer och om cancern spridit sig.

Du kan då få behandling i form av:

cytostatika (cellhämmande medel)

strålbehandling

fler operationer

Cytostatika kan ges som tilläggsbehandling efter operation både om cancern spridit sig och om den inte har det. Cytostatika är ett samlingsnamn för läkemedel med cellhämmande verkan, som på olika sätt får cancercellerna att antingen förstöra sig själva eller att sluta växa.

Om cancern inte spridit sig och du får behandling med cytostatika, är det för att förhindra att cancern ska komma tillbaka. Om cancern hunnit sprida sig och bilda dottertumörer, eller metastaser, på andra ställen i kroppen, kan du behöva behandlas med en blandning av flera olika cytostatika.

Ibland kan metastaser istället opereras bort och i andra fall kan operation behövas även efter cytostatikabehandling, för att ta bort rester av cancer i kroppen.

Strålbehandling är när högenergisk strålning riktas mot tumören så att cancercellerna skadas och antingen dör eller förlorar sin förmåga att dela sig.

Som en viktig del i din cancerbehandling kan du även få stöd och hjälp på annat sätt, exempelvis genom:

hjälpmedel

stödjande samtal med kurator

samtal med sexolog eller psykoterapeut

Testosteronbehandling

Testosteron bildas i testiklarna och är ett hormon som behövs för att du ska kunna känna sexuell lust och få stånd. Det är också viktigt för ditt allmänna välmående. Sjukdomen och behandlingen mot testikelcancer kan göra att du får brist på testosteron. Produktionen i den kvarvarande testikeln är ibland inte tillräcklig.

Om det behövs kan du få behandling med testosteron i form av:

en gel som smörjs in varje dag

sprutor som ges med några månaders mellanrum.

Frågor och svar om testikelcancer:

Hur vet man om man har testikelcancer?

Testikelcancer kan göra att storleken eller tyngden av testikeln förändras, att du får en knöl i testikeln eller att du får ont. Vissa får flera av dessa symtom, medan andra inte känner av någonting förrän cancern redan spridit sig och exempelvis orsakar smärta i mage eller rygg. Om du tror att du kan ha testikelcancer bör du söka vård. Ofta behövs flera undersökningar för att kunna ställa diagnosen cancer.

Hur länge kan man ha testikelcancer?

Cancer kan utvecklas under en längre tid och det är svårt att säga hur länge en enskild person haft cancer när den upptäcks. Forskare tror att förstadier till testikelcancer kan bildas redan under fosterstadiet. När du söker vård och får diagnosen testikelcancer, eller om läkare inte kan utesluta att det är cancer du har, får du så snart som möjligt genomgå en operation. Efter operationen kan du behöva tilläggsbehandling, som ofta pågår under några månader. När behandlingen avslutats får du komma på efterkontroller för att säkerställa att all cancer är borta och för att tidigt upptäcka om den kommer tillbaka. Efter fem till tio år kan du normalt anses som frisk och slipper då komma på fler kontroller.

Kan man få barn om man haft testikelcancer?

Det är ovanligt att få cancer i båda testiklarna, så de flesta som haft testikelcancer har fortfarande kvar en testikel. Produktionen av spermier påverkas dock ofta av behandling med cytostatika och strålning. För de flesta återgår produktionen till det normala efter avslutad behandling, men för vissa gör den inte det. Det kan också bli så att spermierna leds in i urinröret istället för penis vid utlösning. Dina spermier kan i sådana fall fortfarande befrukta ett ägg, men du behöver hjälp för att kunna få till en graviditet. Oavsett ska du alltid vänta minst ett år efter behandlingen avslutats innan du försöker få till en graviditet, för att undvika skador på arvsanlagen. Om du vill kan du frysa ner dina spermier innan du genomgår operation för testikelcancer.

NORSK

Testikkelkreft er kreft i en eller begge testiklene, men noen ganger kan kreften spre seg til andre deler av kroppen. Sykdommen er uvanlig og rammer hovedsakelig menn i alderen 20-40 år. De fleste blir friske etter behandling, selv om kreften har spredt seg.

Hva er testikkelkreft?

Ved testikkelkreft har det dannet seg en ondartet svulst i en av testiklene. I pungen sitter to testikler, som danner sædceller og kjønnshormonet testosteron. Testikkelkreft er vanligvis bare funnet i en av testiklene. Noen ganger kan kreften spre seg til andre deler av kroppen, hovedsakelig til baksiden av magen nær ryggraden. Dette er fordi det er en sammenheng der med lymfe- og blodårer, da det er her testiklene ble dannet under fosterperioden. Testikkelkreft kan også spre seg til lungene.

Årsak til testikkelkreft

Det er vanligvis vanskelig å vite hvorfor kreft oppstår og årsaken til testikkelkreft er ukjent. Forstadier antas å kunne oppstå allerede under fosterstadiet.

Risikofaktorer for testikkelkreft er:

arv, hvis du har genetiske slektninger som hadde testikkelkreft.

at en av testiklene dine ikke gikk ned i pungen av seg selv da du var barn.

Testikkelkreft, som andre typer kreft, kan ikke spres fra en person til en annen.

Symptomer på testikkelkreft

Testikkelkreft kan forårsake symptomer som:

en klump i testikkelen

hevelse i testikkelen

endret størrelse på testikkelen

at testikkelen føles tyngre

prikking i testikkelen

at det gjør vondt i testikkelen

Du trenger ikke ha kreft fordi du har noen av symptomene ovenfor, mange forandringer er godartede. Det er imidlertid viktig at du blir undersøkt om noe av det passer deg.

Noen får ingen symptomer før kreften har spredt seg. Du kan da i stedet få symptomer som:

at det gjør vondt i magen og ryggen

at du hoster og får påvirket pusten

Noen føler også at brystvortene blir hovne og vonde. Det er et mer uvanlig symptom som er forårsaket av at testikkelen produserer hormonet hCG, et hormon som normalt er tilstede i høyere nivåer hos gravide kvinner.

Hva kan jeg gjøre selv?

Testikkelkreft kan ikke forebygges, men det er alltid greit å oppdage kreft så tidlig som mulig. Undersøk derfor pungen din en gang hver måned, slik at du vet hvordan den vanligvis føles og lett kan oppdage en endring.

Behandling av testikkelkreft

Testikkelkreft behandles alltid ved kirurgi for å fjerne den berørte testikkelen:

Hvis legene ellers ikke kan bekrefte at du ikke har testikkelkreft, kan du bli operert. Deretter lages et snitt over lysken og testikkelen løftes ut av pungen, slik at legen nøye kan undersøke den.

Hvis det er tegn som tyder på kreft, fjernes testikkelen kirurgisk. Deretter undersøkes den under et mikroskop for å finne ut om, og i så fall, hvilken type testikkelkreft det er. Det er viktig å velge den beste videre behandlingen.

Å ha kreft i begge testiklene er uvanlig, men for sikkerhets skyld tar legen vanligvis en vevsprøve fra den andre testikkelen også i forbindelse med operasjonen. Den prøven blir også undersøkt under et mikroskop.

Alle som ønsker å få innoperert silikonprotese i forbindelse med operasjonen for å fjerne testikkelen. En protese føles alltid fastere og rundere enn en vanlig testikkel.

Du kan normalt forlate sykehuset dagen etter operasjonen, men regn med å være sykemeldt i en til to uker.

Etter operasjonen kan det hende du trenger ytterligere behandling, avhengig av type testikkelkreft og om kreften har spredt seg.

Du kan da få behandling i form av:

cytostatika (cellehemmende midler)

strålebehandling

flere operasjoner

Cytostatika kan gis som tilleggsbehandling etter operasjon både hvis kreften har spredt seg og hvis den ikke har det. Cytostatika er et samlenavn på legemidler med cellehemmende effekt, som på ulike måter gjør at kreftcellene enten ødelegger seg selv eller slutter å vokse.

Hvis kreften ikke har spredt seg og du får cellegift, er det for å hindre at kreften kommer tilbake. Hvis kreften har hatt tid til å spre seg og danne dattersvulster, eller metastaser, andre steder i kroppen, kan det hende du må behandles med en blanding av flere forskjellige cellegiftmedisiner.

Noen ganger kan metastaser fjernes kirurgisk i stedet, og i andre tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi også etter cytostatikabehandling, for å fjerne kreftrester i kroppen.

Strålebehandling er når høyenergistråling rettes mot svulsten slik at kreftcellene blir skadet og enten dør eller mister evnen til å dele seg.

Som en viktig del av din kreftbehandling kan du også få støtte og hjelp på andre måter, for eksempel gjennom:

bistand

støttende samtale med rådgiver

samtale med sexolog eller psykoterapeut

Testosteronbehandling

Testosteron dannes i testiklene og er et hormon som trengs for at du skal kunne kjenne sexlyst og få tak. Det er også viktig for ditt generelle velvære. Sykdommen og behandlingen for testikkelkreft kan føre til at du mangler testosteron. Produksjonen i den gjenværende testikkelen er noen ganger ikke tilstrekkelig.

Om nødvendig kan du få behandling med testosteron i form av:

en gel som påføres hver dag

skudd gitt med noen måneders mellomrom.

Spørsmål og svar om testikkelkreft:

Hvordan vet du om du har testikkelkreft?

Testikkelkreft kan føre til at størrelsen eller vekten på testikkelen endres, en klump i testikkelen eller smerte. Noen får flere av disse symptomene, mens andre ikke kjenner noe før kreften allerede har spredt seg og for eksempel gir smerter i magen eller ryggen. Hvis du tror du kan ha testikkelkreft, bør du søke hjelp. Det er ofte behov for flere undersøkelser for å kunne diagnostisere kreft.

Hvor lenge kan man ha testikkelkreft?

Kreft kan utvikle seg over lang tid og det er vanskelig å si hvor lenge en enkelt person har hatt kreft når den oppdages. Forskere mener at forløpere til testikkelkreft kan dannes allerede i fosterstadiet. Når du oppsøker pleie og får diagnosen testikkelkreft, eller hvis legene ikke kan utelukke at du har kreft, kan det hende du skal opereres så fort som mulig. Etter operasjonen kan du trenge tilleggsbehandling, som ofte varer i noen måneder. Når behandlingen er ferdig vil du ha oppfølgingskontroller for å sikre at all kreften er borte og for å oppdage tidlig om den kommer tilbake. Etter fem til ti år kan du normalt regnes som frisk og da slippe å ta flere kontroller.

Kan man få barn hvis man har hatt testikkelkreft?

Det er sjelden man får kreft i begge testiklene, så de fleste som har hatt testikkelkreft har fortsatt én testikkel. Imidlertid påvirkes sædproduksjonen ofte av behandling med kjemoterapi og stråling. For de fleste går produksjonen tilbake til normalen etter at behandlingen avsluttes, men for noen gjør den det ikke. Det kan også skje at sædcellene ledes inn i urinrøret i stedet for penis under ejakulasjon. I slike tilfeller kan sædcellene fortsatt befrukte et egg, men du trenger hjelp for å oppnå graviditet. Uansett bør du alltid vente minst ett år etter avsluttet behandling før du prøver å bli gravid, for å unngå skade på arvestoffet. Hvis du vil, kan du fryse sædcellene før du gjennomgår operasjon for testikkelkreft.