Chrons sykdom

Hvert år får rundt 750 svensker den inflammatoriske tarmsykdommen Crohns sykdom. Sykdommen er kronisk og oppstår i tilbakefall, det vil si perioder du føler deg verre, ispedd perioder hvor du i utgangspunktet kan være symptomfri.

Hva er Crohns sykdom og IBD?

IBD er en forkortelse av det engelske navnet Inflammatory Bowel Disease. Inflammatoriske tarmsykdommer inkluderer Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt, som igjen finnes i to forskjellige former. Felles for disse sykdommene er at de skyldes at kroppens eget immunsystem angriper tarmveggen, slik at den blir skadet og betent. Omtrent 70 000 svensker anslås å ha IBD, det vil si omtrent 0,7 prosent av befolkningen.

Crohns sykdom kalles noen ganger Morbus Crohn (Mb Crohn) som er det tyske navnet. Dr. Burril Crohn var den første som beskrev de patologiske endringene som kan sees under et mikroskop hos Mb Crohn, og symptomene som oppstår.

Sykdommen er kronisk og kjennetegnes ved tilbakefall. Det betyr at perioder hvor du føler deg relativt frisk, etterfølges av perioder med forverring. De vanligste symptomene på et anfall er diaré, som kan blandes med blod, samt magesmerter og feber.

Hva er årsaken til Crohns sykdom?

Det er flere faktorer som virker sammen for å forårsake Crohns sykdom, og nøyaktig hvordan det skjer er ikke fullt ut forstått. Det vi vet er at arv spiller en viktig rolle - mange mennesker med Crohns har en nær slektning som også har sykdommen. En annen viktig faktor er røyking. Du er mer sannsynlig å utvikle Crohns sykdom hvis du er røyker, og hvis du fortsetter å røyke, kan du også få et mer alvorlig sykdomsforløp sammenlignet med en ikke-røyker.

I tillegg er det studieresultater som peker på at mikrobiomet, eller tarmfloraen i dagligtale, er viktig, samt virus- og bakterieinfeksjoner. I tillegg er inflammatorisk tarmsykdom mer vanlig i den industrialiserte verden, noe som har reist mistanke om at kosthold og andre livsstilsfaktorer bidrar til sykdomsutbrudd.

Samlet sett betyr dette at dersom du har genetisk disposisjon for å få Crohns sykdom og lider av en forstyrrelse i balansen mellom tarmens immunsystem, mikrobiomet og ulike miljøfaktorer, er det en risiko for at du blir syk.

Hva skjer i kroppen?

Mage-tarmkanalen er et organsystem som ofte er utsatt for skadelige stoffer og mikroorganismer. Derfor har den et velutviklet immunsystem, som raskt kan nøytralisere sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter. Ved Crohns sykdom angriper imidlertid immunsystemet selve tarmslimhinnen. Den blir betent og sår, og over tid påvirkes også dypere lag av tarmveggen. Betennelsen oppstår ofte flekker. I typiske tilfeller er det den siste delen av tynntarmen, ved overgangen til blindtarmen og tykktarmen, som blir betent. Imidlertid hender det ofte at andre deler av fordøyelseskanalen blir påvirket, i sjeldne tilfeller også munn og spiserør.

I tillegg til å gi symptomer som diaré og blodig avføring, påvirker sykdommen ernæringsstatusen, da en skadet tarmvegg ikke kan ta opp næring som den skal. Du kan gå ned i vekt, og få mangel på vitaminer og mineraler. Jernmangelanemi (mangel på blod på grunn av for lite jern) er vanlig, og noen får vitamin B12-mangel.

Etter en lang periode med betennelse er det en risiko for at tarmveggen ikke blir fullstendig gjenopprettet. I stedet kan man få arrvev som gjør at tarmen blir innsnevret i en såkalt innsnevring, eller stenose. Dette kan noen ganger utgjøre en økt risiko for irritabel tarmsyndrom.

Omtrent én av fem personer med Crohns sykdom får også betennelse i andre deler av kroppen, som hud, ledd, øyne eller lever.

Hvem får Crohns sykdom?

De fleste som får Crohns er mellom 15 og 35 år, men både yngre og eldre kan rammes. Sykdommen er litt mer vanlig blant kvinner og røykere.

Symptomer på Crohns sykdom

Det vanligste symptomet på Crohns sykdom er diaré. Diaréen kommer vanligvis snikende, ikke akutt som med mageinfluensa. Avhengig av hvilken del av tarmen som er påvirket, kan symptomene være litt forskjellige, men vanligvis får du flere av følgende symptomer:

Diaré

Blod i avføringen

Slim i avføringen

Magesmerter, ofte etter måltider

Feber

Følelse av sykdom

Utmattelse

Vekttap

Et tilbakefall kan være mildt og gå over av seg selv, eller gi alvorlige symptomer som krever behandling.

Du kan også ha andre plager, som kan oppstå i forbindelse med oppblussingene eller komme i friske perioder. Det kan for eksempel være:

Smerter og betennelser i leddene

Betennelse i det subkutane vevet (erythema nodosum)

Galleveisbetennelse (kolangitt)

Anemi

Etterforskning

Diagnosen Crohns sykdom stilles ved å undersøke innsiden av tarmen med et lite kamera (endoskop) og ved å studere vevsprøver (biopsier) fra tarmveggen under et mikroskop. Dersom legen din har mistanke om at du kan ha Crohns, kan du derfor gjennomgå en såkalt koloskopi eller rektoskopi, hvor tykktarmen og endetarmen undersøkes med endoskop.

Noen ganger brukes andre metoder for å studere utseendet til tarmen, for eksempel MR eller datatomografi. Som regel kan du også levere blodprøve og avføringsprøve når du utredes for Crohns sykdom.

I noen tilfeller er det kun tykktarmen eller endetarmen som er betent, og da kan det være vanskelig å skille Crohns sykdom fra ulcerøs kolitt. I så fall brukes diagnosen uspesifisert kolitt.

Hvordan behandles Crohns sykdom?

Mb Crohns er kronisk og kan ikke kureres fullstendig. Målet med behandlingen er i stedet å få betennelsen til å gro og at du i det vesentlige skal være symptomfri. I forbindelse med et tilbakefall behandles vanligvis betennelsen i tarmen med legemidler som hemmer immunforsvaret, for eksempel kortison.

Når betennelsen har gitt seg gis det såkalt vedlikeholdsbehandling som skal forebygge eller i alle fall lindre fremtidige tilbakefall. Det kan bestå av både ulike immundempende midler og biologiske legemidler. De biologiske midlene består av antistoffer laget for å nøytralisere noen av stoffene som driver betennelse, og de gis vanligvis som drypp i en blodåre. Noen pasienter, som kun har milde symptomer, klarer seg uten vedlikeholdsbehandling.

Hvis betennelsen i tarmen er alvorlig, eller har forårsaket forsnevringer, kan kirurgi være den beste behandlingen. Den skadede delen av tarmen fjernes deretter kirurgisk. Kirurgi er vanligvis kombinert med medisinsk behandling.