Spinal Stenose

Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal". Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis degenerative forandringer i mellomvirvelskiver og fasettledd.  

Spinal stenose er en innsnevring av spinalkanalen, oftest i korsryggen, men det kan også forekomme i nakken. Innsnevringen medfører risiko for trykk på ryggmargen og/eller nerverøtter, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til sete, lår og/eller legger - og til armene dersom det trange partiet er i nakken. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere.

Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Dette er en vanlig tilstand, men kun en liten med store plager vil ha hjelp av kirurgisk behandling. Unntaksvis opptrer tilstanden hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Det forventes at forekomsten av tilstanden vil øke etter som det blir flere som lever lenge.

Stenose forekommer særlig i veikryggen, lumbalkolumna. Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Det blir trangere i ryggkanalen, smalere diameter og økt risiko for klem på nervene som passerer nedover i ryggen og ut av ryggen. Klem på nervene i det de går ut av ryggen, gir et liknende symptombilde som ved isjias, en radikulopati.    

Medvirkende årsaker kan være spondylolistese, tidligere brudd i ryggen, ryggoperasjon. 

Spinal stenose er en tilstand som utvikler seg langsomt over mange år. Symptomene er i starten vage, mest i form av lave ryggsmerter og stivhet. Etter hvert blir plagene mer uttalte og med utstrålende smerter nedover i bena. Man kan også kjenne nummenhet, prikking i huden og svekket kraft i bena. Det er typisk at plagene melder seg ved gange eller når man står, men lindres når man sitter. Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover. Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager.   

Symptomene kan være mere fremtredende på den ene siden, men de kan også variere fra side til side.

Dersom innsnevringen er lokalisert til ryggmargskanalen i nakken, vil det kunne være symptomer fra armene og hendene.

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt i rygg eller ekstremiteter. Det påvises sjelden tegn til nerveskader. I motsetning til ved røykeben, er også blodtilførselen til føttene normal.

Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR eller CT for å bedømme plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen.

Tilstanden har mye til felles med åreforkalkning av blodårene i bena. Begge tilstandene vil ofte gi smerter i bena ved gange, smerter som tvinger deg til å stoppe opp når du er ute og går.

Behandling

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjoner, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig, men også jogging og vanngymnastikk kan forsøkes. Smertestillende medisiner vil hjelpe deg til å kontrollere plagene. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mer kontinuerlige smerter og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Inngrepet består i å fjerne forkalkninger eller deler av mellomvirvelskiver som buker inn i spinalkanalen eller klemmer på nerver. Operasjon vil i de fleste tilfeller ikke gi bedre lindring enn behandling med medisiner, og er derfor forbeholdt en liten gruppe som oppfyller særskilte kriterier. 

Prognose

De fleste får god kontroll over plagene. Cirka 30 prosent blir verre over tid. De øvrige blir bedre eller har uendrede plager.

De som blir opererte, får ofte redusert sine smerteplager fra bena betydelig. Ryggplager vil ofte bestå også etter en operasjon.