Hjerteinfarkt

Hjärtinfarkt


svensk

Plötslig smärta från bröstet kan betyda att du har en hjärtinfarkt. Då måste du snabbt till sjukhus. Hjärtinfarkt uppstår när blodflödet till hjärtat förhindras, och på sjukhus kan du få behandling så att flödet återställs. De allra flesta som får en hjärtinfarkt blir bra igen, och kan leva många år till. Hjärt-kärl-sjukdomar är dock den ledande dödsorsaken i både Sverige och resten av världen. Det finns mycket du kan göra för att minska dina risker för att få hjärtinfarkt.

Vad är hjärtinfarkt?

Hjärtat är en hårt arbetande muskel, som ständigt pumpar ut blod med syre och näringsämnen till kroppens alla organ så att de kan fungera. Hjärtat behöver också blod, och de blodkärl som förser hjärtat med blod kallas kranskärl. Om det blir stopp i något av kranskärlen får hjärtat brist på syre och näringsämnen. Detta gör ont, och hjärtat fungerar inte lika bra. Ju snabbare kärlet öppnas upp igen, desto bättre fungerar det efter hjärtinfarkten.

Orsak till hjärtinfarkt

Det är väldigt vanligt att kalk och fett ansamlas på blodkärlens insida i takt med att du blir äldre. Detta kallas åderförfettning. Om en bit åderförfettning går sönder i ett kranskärl, bildas ett sår på kärlets insida. När blod stelnar kring såret bildas en klump, propp, av stelnat blod som kallas för tromb. Denna tromb, eller blodpropp, kan göra så att det blir helt eller delvis stopp i kranskärlet.

Åderförfettning är en process som börjar tidigt i livet, men du märker oftast inte av det förrän du blir äldre.

Dessa saker ökar din risk att få åderförfettning:

  • om någon nära släkting har åderförfettning
  • höga blodfetter
  • högt blodtryck
  • stillasittande
  • diabetes
  • rökning
  • vissa sjukdomar, till exempel reumatoid artrit och psoriasis.

Vid en del hjärtinfarkter finns inte någon, eller bara väldig lite, åderförfettning.

I de fallen kan hjärtinfarkten istället bero på:

  • Takotsubokardiomyopati, en ovanlig typ av hjärtinfarkt som vetenskapen än så länge inte förstår varför den uppkommer. Det finns en teori att stark känslomässig stress kan sätta igång den här typen av hjärtinfarkt, och på engelska kallas det ibland broken heart syndrome.
  • Typ 2-infarkt, som beror på en obalans mellan hjärtats tillgång till syre och hjärtats behov av syre. Hjärtat behöver alltså mer syre än vad som finns. Till exempel kan en underliggande sjukdom minska tillgången på syre till hjärtat, samtidigt som hjärtats behov av syre har ökat på grund av hjärtklappning.

Olika typer av hjärtinfarkt

De flesta hjärtinfarkter kan delas upp i två stora grupper: ST-höjningsinfarkt och icke-ST-höjnings-infarkt. ST-höjning är ett fenomen som läkaren kan se på EKG.

ST-höjningsinfarkt, eller STEMI (förkortning för ST elevation myocardial infarction) innebär att ett kranskärl är helt igentäppt av en tromb, blodpropp. Detta skapar snabbt en allvarlig skada på den del av hjärtat som blir utan blod på grund av det igentäppta kärlet.

En icke-ST-höjnings-infarkt, eller NSTEMI (förkortning för Non ST Elevation Myocardial Infarction) uppstår när tromben bara delvis täpper igen kärlet. Den typen av infarkt skapar en mindre omfattande skada på hjärtat än vid STEMI, men är fortfarande ett tillstånd som behöver akut sjukhusvård.

Skadad hjärtmuskulatur ombildas efter ett tag till ärrvävnad, som inte hjälper till när hjärtat pumpar. En vanlig följd av en hjärtinfarkt är därför att hjärtat inte längre pumpar lika bra efteråt. Ju snabbare du kommer till sjukhus för vård, desto mer av hjärtats pumpfunktion kan bevaras.

Symtom på hjärtinfarkt

Symtomen vid hjärtinfarkt skiljer sig åt från person till person. De klassiska symtomen är:

  • bröstsmärta, men alla har dock inte detta, ibland kan smärtan komma från andra kroppsdelar, som magen
  • att smärtan strålar ut mot armar, axlar, hals och käke
  • ångest, kallsvettningar, illamående, svaghet och andfåddhet

Ett annat symtom på hjärtinfarkt är att du får förvärrad kärlkramp, det vill säga att:

  • din kärlkramp kommer vid lättare ansträngning än tidigare
  • din kärlkramp kommer när du vilar
  • du plötsligt får ett väldigt kraftigt kärlkrampsanfall utan att någonsin haft kärlkramp tidigare.

Hjärtinfarkt hos kvinnor kan te sig annorlunda än hos män. Även hos kvinnor är bröstsmärta det vanligaste symtomet, men atypiska symtom är vanligare hos kvinnor. Atypiska symtom är till exempel:

  • värk från käkarna
  • värk från axlarna
  • smärtor i magen
  • att du känner dig trött och yr
  • att du känner dig tung i kroppen
  • andfåddhet

Vad kan jag göra själv?

Du kan göra mycket för att förebygga att hjärtinfarkt uppkommer. Till exempel kan du:

  • röra på dig, till exempel ta promenader
  • sluta röka ifall du röker
  • äta mer frukt, grönsaker och fisk
  • minska ner på fettet i kosten
  • vara noggrann med att ta dina blodtryckssänkande mediciner, om du har fått sådana
  • försöka att undvika negativ stress

Behandling vid hjärtinfarkt

En hjärtinfarkt är ett akut tillstånd och det är viktigt att snabbt få vård på sjukhus. Om du har en hjärtinfarkt som beror på ett igentäppt kärl (ST-höjningsinfarkt) kommer du så snabbt som möjligt skickas på röntgenundersökning. Där kommer en läkare undersöka med röntgenkamera vilket kranskärl som är igentäppt. Läkaren går sedan in i kärlet med en tunn slang via ett kärl i handleden eller ljumsken. Väl på plats pressas det igentäppta kärlet upp, och läkaren sätter ett stent i kärlet, ett slags litet metallnät som håller kärlväggarna vidgade så att blodet kan flöda fritt igen. Ingreppet kallas PCI efter engelskans percutaneous coronary intervention. Om du befinner dig på en plats där det är för långt till närmsta PCI-sal, kan du istället få läkemedel som löser upp blodproppen som täppt igen kärlet. Tiden är en mycket viktig aspekt. Ju mer tid som går med ett igentäppt kärl, desto större skada kommer det göra på hjärtat, med större risk för följder efter infarkten.

Om du har en icke-ST-höjnings-infarkt, ska du också lägga in på sjukhus. Istället för att tas direkt till röntgen, läggs du in på hjärtintensivvårdsavdelning (HIA), där du kan komma att få:

  • EKG-övervakning, det vill säga att du är uppkopplad med EKG hela tiden, så att personalen kan märka om hjärtat drabbas av syrebrist
  • läkemedel som vidgar blodkärlen, sänker hjärtats syreförbrukning, och motverkar proppbildning i kärlen
  • syrgas, om det finns tecken på att lungorna har svårt att syresätta blodet
  • smärtlindring

Någon gång under din sjukhustid ska dina kranskärl röntgas. Om det behövs kan läkaren genomföra PCI direkt under röntgentillfället, så att blodet åter kan flöda fritt och försörja hjärtat med syre och näringsämnen.

När bör jag söka vård?

Du bör omedelbart ringa efter ambulans på 112 ifall du har något av följande symtom:

  • plötsligt påkommen bröstsmärta eller närliggande smärta, till exempel i magen
  • smärtutstrålning mot armar, axlar, hals och käke
  • ångest, kallsvettningar, illamående, svaghet, andfåddhet
  • plötsligt uppkommen intensiv kärlkramp, utan att du haft kärlkramp innan
  • att din kärlkramp kommer vid ansträngning som tidigare inte gett dig ont
  • att din kärlkramp kommer när du vilar

Frågor och svar om hjärtinfarkt

Hur är pulsen vid hjärtinfarkt?

Pulsen vid en hjärtinfarkt är ofta hög och kan också kännas svagare än vanligt.

Vad är en tyst hjärtinfarkt?

En tyst hjärtinfarkt är en hjärtinfarkt som inte ger den typiska bröstsmärtan, och på grund av detta ofta inte upptäcks i det akuta skedet. En tyst hjärtinfarkt ger dock symtom som andnöd, trötthet och illamående. Ofta upptäcks dessa infarkter inte förrän långt efteråt, till exempel i samband med en hälsoundersökning, eftersom det kan märkas på ditt EKG att du haft en hjärtinfarkt. Tysta hjärtinfarkter är vanligare hos kvinnor.

Hur känns en hjärtinfarkt?

En hjärtinfarkt kan kännas på många sätt. Det vanligaste är att du får ont i bröstet, men alla får inte det. Ibland kan smärtan komma från andra kroppsdelar, som magen, käkarna, axlarna eller armarna. Ibland sitter smärtan i bröstet, men med utstrålning mot armar, axlar, hals och käke. Du får ofta ångest, kallsvettningar och illamående. Du kan känna dig svag, yr, andfådd och tung i kroppen. En hjärtinfarkt kan också komma i form av förändrad kärlkramp, till exempel om du har kärlkramp som plötsligt kommer vid mindre ansträngning än innan, eller kommer när du vilar. Får du plötsligt väldigt kraftig kärlkramp utan att ha haft det tidigare kan det också vara ett tecken på en hjärtinfarkt.

norsk

Plutselige brystsmerter kan bety at du har et hjerteinfarkt. Da må du raskt til sykehuset. Et hjerteinfarkt oppstår når blodstrømmen til hjertet er blokkert, og på sykehus kan du få behandling for å gjenopprette strømmen. De aller fleste som får hjerteinfarkt blir friske, og kan leve mange år til. Imidlertid er hjerte- og karsykdommer den ledende dødsårsaken både i Sverige og resten av verden. Det er mye du kan gjøre for å redusere risikoen for å få hjerteinfarkt.

Hva er hjerteinfarkt?

Hjertet er en hardtarbeidende muskel som hele tiden pumper ut blod med oksygen og næringsstoffer til alle kroppens organer slik at de kan fungere. Hjertet trenger også blod, og blodårene som forsyner hjertet med blod kalles koronarkar. Hvis det er blokkering i en av koronarårene, mangler hjertet oksygen og næringsstoffer. Dette gjør vondt, og hjertet fungerer ikke like godt. Jo raskere karet åpner seg igjen, jo bedre fungerer det etter hjerteinfarktet.

Årsak til hjerteinfarkt

Det er veldig vanlig at det samler seg kalsium og fett på innsiden av blodårene når man blir eldre. Dette kalles aterosklerose. Hvis et stykke åreforkalkning knekker i et koronarkar, dannes det et sår på innsiden av karet. Når blod stivner rundt såret, dannes det en klump, koagel, av stivnet blod, kalt en trombe. Denne tromben, eller blodproppen, kan forårsake en fullstendig eller delvis blokkering av kranspulsåren.

Åreforkalkning er en prosess som starter tidlig i livet, men man merker det vanligvis ikke før man blir eldre.

Disse tingene øker risikoen for å utvikle aterosklerose:

- hvis en nær slektning har åreforkalkning

- dyslipidemi

- Hypertensjon

- stillesittende

- diabetes

- røyking

- visse sykdommer, som revmatoid artritt og psoriasis.

- Ved noen hjerteinfarkt er det ingen, eller bare svært lite, åreforkalkning.

I disse tilfellene kan hjerteinfarktet i stedet skyldes:

- Takotsu kardiomyopati, en uvanlig type hjerteinfarkt som vitenskapen fortsatt ikke forstår hvorfor det oppstår. Det er en teori om at sterkt følelsesmessig stress kan utløse denne typen hjerteinfarkt, og på engelsk kalles det noen ganger broken heart syndrome.

- Type 2 hjerteinfarkt, som skyldes ubalanse mellom hjertets oksygentilførsel og hjertets behov for oksygen. Hjertet trenger derfor mer oksygen enn det som er tilgjengelig. For eksempel kan en underliggende sykdom redusere tilførselen av oksygen til hjertet, mens hjertets behov for oksygen har økt på grunn av hjertebank.

Ulike typer hjerteinfarkt

De fleste hjerteinfarkter kan deles inn i to hovedgrupper: ST-elevasjonsinfarkter og ikke-ST-elevasjonsinfarkter. ST-elevasjon er et fenomen som legen kan se på EKG.

ST-elevation myokardinfarkt, eller STEMI (forkortelse for ST elevation myocardial infarction) betyr at en koronararterie er fullstendig blokkert av en trombe, en blodpropp. Dette skaper raskt alvorlig skade på den delen av hjertet som er fratatt blod på grunn av det blokkerte karet.

Et myokardinfarkt uten ST-elevasjon, eller NSTEMI (forkortelse for Non ST Elevation Myocardial Infarction) oppstår når tromben bare delvis blokkerer karet. Den typen infarkt skaper mindre omfattende skader på hjertet enn ved STEMI, men er fortsatt en tilstand som krever akutt sykehusbehandling.

Etter en stund forvandles skadet hjertemuskel til arrvev, noe som ikke hjelper når hjertet pumper. En vanlig konsekvens av et hjerteinfarkt er derfor at hjertet ikke lenger pumper like godt etterpå. Jo raskere du kommer til sykehuset for pleie, jo mer av hjertets pumpefunksjon kan bevares.

Symptomer på hjerteinfarkt

Symptomene på hjerteinfarkt varierer fra person til person. De klassiske symptomene er:

- brystsmerter, men ikke alle har dette, noen ganger kan smertene komme fra andre deler av kroppen, for eksempel magen

- at smertene stråler ut til armer, skuldre, nakke og kjeve

- angst, kaldsvette, kvalme, svakhet og kortpustethet

Et annet symptom på hjerteinfarkt er at du får forverret angina, det vil si at:

- angina kommer på lettere anstrengelser enn før

- angina kommer når du hviler

- du plutselig får et veldig alvorlig angina-anfall uten å ha hatt angina før.

Hjerteinfarkt hos kvinner kan vise seg annerledes enn hos menn. Selv hos kvinner er brystsmerter det vanligste symptomet, men atypiske symptomer er mer vanlig hos kvinner. Atypiske symptomer er for eksempel:

- vondt fra kjevene

- vondt fra skuldrene

- smerter i magen

- at du føler deg trøtt og svimmel

- at du føler deg tung i kroppen

- kortpustethet

Hva kan jeg gjøre selv?

Du kan gjøre mye for å forhindre at et hjerteinfarkt oppstår. Du kan for eksempel:

- bevege deg rundt, for eksempel gå turer

- slutte å røyke hvis du røyker

- spise mer frukt, grønnsaker og fisk

- redusere fett i kosten

- pass på å ta dine blodtrykkssenkende medisiner, hvis du har fått noen foreskrevet

- prøv å unngå negativt stress

Behandling for hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt er en akutt tilstand og det er viktig å få sykehusbehandling raskt. Får du hjerteinfarkt på grunn av blokkert kar (ST-elevasjonshjerteinfarkt) vil du bli sendt til røntgen så fort som mulig. Der skal en lege undersøke med røntgenkamera hvilken koronararterie som er blokkert. Legen går deretter inn i karet med et tynt rør via et kar i håndleddet eller lysken. Vel på plass presses det blokkerte karet opp, og legen legger en stent i karet, et slags lite metallnett som holder karveggene utvidet slik at blodet kan strømme fritt igjen. Prosedyren kalles PCI etter det engelske ordet for perkutan koronar intervensjon. Er du på et sted hvor det er for langt til nærmeste PCI-rom, kan du i stedet få medikamenter som løser opp blodproppen som blokkerer karet. Tid er et veldig viktig aspekt. Jo mer tid som går med et blokkert kar, jo mer skade vil det gjøre på hjertet, med større risiko for konsekvenser etter hjerteinfarktet.

Hvis du har en MI uten ST-elevasjon, bør du også legges inn på sykehus. I stedet for å bli tatt rett til røntgen, blir du innlagt på hjerteintensivavdelingen (HIA), hvor du kan få:

- EKG-overvåking, det vil si at du til enhver tid er koblet til EKG, slik at personalet kan merke om hjertet lider av oksygenmangel

- medikamenter som utvider blodårene, senker hjertets oksygenforbruk og forhindrer dannelse av blodpropp i karene

- oksygen, hvis det er tegn på at lungene har problemer med å - oksygenere blodet

- smertelindring

På et tidspunkt under sykehusoppholdet bør koronararteriene dine røntgenfotograferes. Ved behov kan legen utføre PCI direkte under røntgenøkten, slik at blodet kan flyte fritt igjen og tilføre hjertet oksygen og næringsstoffer.

Når bør jeg søke hjelp?

Du bør umiddelbart ringe etter ambulanse på 112 hvis du har noen av følgende symptomer:

- plutselig innsettende brystsmerter eller nærliggende smerter, for eksempel i magen

- smerte som stråler ut til armer, skuldre, nakke og kjeve

- angst, kaldsvette, kvalme, svakhet, kortpustethet

- plutselig innsettende intens angina, uten at du har hatt angina tidligere

- at angina kommer ved anstrengelse som tidligere ikke har gitt deg smerte

- at angina kommer når du hviler

Spørsmål og svar om hjerteinfarkt

Hvordan er pulsen under et hjerteinfarkt?

Pulsen under et hjerteinfarkt er ofte høy og kan også føles svakere enn vanlig.

Hva er et stille hjerteinfarkt?

Et stille hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke forårsaker de typiske brystsmertene, og på grunn av dette ofte ikke oppdages i det akutte stadiet. Et stille hjerteinfarkt gir imidlertid symptomer som kortpustethet, tretthet og kvalme. Ofte oppdages disse hjerteinfarkene ikke før mye senere, for eksempel i forbindelse med en helseundersøkelse, fordi det kan merkes på EKG-en at du har hatt et hjerteinfarkt. Stille hjerteinfarkt er mer vanlig hos kvinner.

Hvordan føles et hjerteinfarkt?

Et hjerteinfarkt kan kjennes på mange måter. Det vanligste er at man får brystsmerter, men ikke alle får det. Noen ganger kan smertene komme fra andre deler av kroppen, som mage, kjever, skuldre eller armer. Noen ganger er smertene i brystet, men stråler ut til armer, skuldre, nakke og kjeve. Man får ofte angst, kaldsvette og kvalme. Du kan føle deg svak, svimmel, kortpustet og tung i kroppen. Et hjerteinfarkt kan også komme i form av endret angina, for eksempel hvis du har angina som plutselig kommer med mindre anstrengelse enn før, eller kommer når du hviler. Hvis du plutselig får svært alvorlig angina uten å ha hatt det før, kan det også være tegn på hjerteinfarkt.