Astaxanthin

Astaxanthin ingår i gruppen karotenoider. Det är organiska fettlösliga närings- och färgämnen som förekommer i naturen. Ämnet finns i alger och i vissa fiskar och skaldjur som äter alger – bland annat i lax, krabbor, krill och hummer. Astaxanthinet har en starkt röd färg. Astaxanthin är en antioxidant som många forskare fått upp ögonen för då det verkar kunna ha positiva effekter på att hämma inflammation, hjärt- och kärlsjukdommar och diabetes.

Astaxanthinmolekylet har noen unike egenskaper som fører til sterke antioksidant- og antiinflammatoriske effekter.

Som et resultat har astaxanthin et bredt spekter av helsefordeler for menneskekroppen.

Det brede spekteret av helsefordeler astaxanthin gir som et nutraceutisk middel for mennesker er velkjent. Blant disse rapporterte helsefordelene er beskyttelse av huden mot UV-bestråling, raskere muskelrestitusjon etter trening og fremme av ledd- og kardiovaskulærhelse. Men hvilke egenskaper ved astaxanthinmolekylet gjør det så unikt? Hvorfor har forbindelsen en så positiv effekt på så mange forskjellige systemer i kroppen vår?

En unik karotenoid med kraftige antioksidantegenskaper

Astaxanthin er en karotenoidforbindelse med dyprøde fargeegenskaper. Den brede positive effekten av astaxanthin på menneskekroppen skyldes dens unike molekylære struktur og amfipatiske natur. Astaxanthin har en lang kjede av vekslende dobbelt- og enkeltbindinger som lar molekylet delokalisere uparede elektroner fra frie radikaler og dermed stabilisere dem. Med andre ord kan det absorbere og nøytralisere reaktive oksygenforbindelser (ROD) uten å bli ustabilt selv. I motsetning til noen andre antioksidanter som betakaroten eller vitamin C ved høye konsentrasjoner, går ikke astaxanthin over til pro-oksidant oppførsel under oksidativt stress. Denne motstanden mot å bli pro-oksidant gjør astaxanthin mer konsekvent beskyttende.

Amfipatisk natur: Nøkkelen til cellulær beskyttelse

En annen viktig egenskap ved astaxanthinmolekylet er de polare gruppene (hydroksyl- og ketogrupper) i hver ende av molekylet. Dette gir molekylet den amfipatiske naturen; den største delen av forbindelsen er lipidløselig, men de polare gruppene gjør hver ende av molekylet vannløselig. Grunnen til at dette er en viktig egenskap er at dette gjør at astaxanthin har lignende løselighetsegenskaper som fosfolipider, som er hovedkomponentene i cellemembraner. Som et resultat er astaxanthinmolekyler i stand til å spenne over lipid-dobbeltlaget i cellemembraner, plassere de polare endene på de indre og ytre overflatene av cellemembranen, og den ikke-polare midtkjeden i membrankjernen. Denne orienteringen lar astaxanthin fange opp reaktive oksygenarter (ROS) både i og utenfor membranen, og beskytte lipider mot peroksidasjon.

Antiinflammatoriske mekanismer: Direkte og indirekte

Astaxanthins antiinflammatoriske egenskaper er både direkte og indirekte. Studier har vist at astaxanthin direkte kan nedregulere COX-2- og iNOS-ekspresjon, noe som reduserer produksjonen av prostaglandin og nitrogenoksid – to viktige inflammatoriske mediatorer. Det modulerer også Nrf2, en transkripsjonsfaktor som oppregulerer cellens egne antioksidantenzymer. De indirekte antiinflammatoriske effektene er hovedsakelig et resultat av redusert oksidativt stress. Reaktive oksygenarter (ROS) aktiverer proinflammatoriske transkripsjonsfaktorer, og ved å fjerne dem reduserer astaxanthin inflammatorisk genekspresjon. Fordi astaxanthin legger seg inn i cellemembraner, bidrar det også til å opprettholde membranintegriteten og forhindrer lipidperoksidasjon, som ellers ville utløst betennelse.

Et molekyl med brede systemiske fordeler.

Reaktive oksygenforbindelser (ROS) og betennelse er kjent for å ha negative effekter på en rekke systemer i menneskekroppen – og det er derfor de antioksidante og antiinflammatoriske egenskapene til astaxanthin er i stand til å ha så forskjellige positive effekter.

Et molekyl med brede systemiske fordeler

Reaktive oksygenforbindelser (ROS) og betennelse er kjent for å ha negative effekter på en rekke systemer i menneskekroppen – og det er derfor de antioksidante og antiinflammatoriske egenskapene til astaxanthin er i stand til å ha så forskjellige positive effekter.

Vitenskapen bak astaxantin – Kardiovaskulær helse.

Astaxanthin kan forhindre oksidativ skade på fettpartikler i blodet, forbedre lipidprofiler og fremme bedre blodstrøm i kapillærer.

Sirkulasjons- eller kardiovaskulærsystemet består av blod, blodårer og hjertet. Det er et viktig transportsystem som frakter næringsstoffer i kroppen, samtidig som det samler opp avfallsprodukter og transporterer dem til kroppens avfallsstasjoner som nyrer, lever og lunger.

Sukkernivåer, samt mengden/typen fett i blodet, er faktorer som kan påvirke sirkulasjonen. Frie radikaler kan oksidere fettet i blodet, og dermed bidra til ugunstige kardiovaskulære tilstander. Kliniske studier viser at astaxanthintilskudd kan forhindre oksidativ skade på fettpartikler i blodet, forbedre lipidprofiler og fremme bedre blodstrøm i kapillærene.

Substasjonsstudier fokuserte på astaxanthin-fordeler for kardiovaskulær helse:

Kommer:

Astaxanthin forventes å forbedre synet ved å øke blodsirkulasjonen i øyet og redusere frie radikaler.

Kliniske studier viste at astaxanthin-tilskudd eller påføring av en krem med astaxanthin forbedret hudens utseende, inkludert hudtone, fine linjer og blekhet.

Intens fysisk aktivitet som følge av hard trening fører til økt oksidativt stress, betennelse og muskelskade. Astaxanthins unike antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper tyder på at det kan støtte kroppens restitusjonsprosesser etter intens trening.

Antioksidanter som astaxanthin bidrar til å forebygge eller lindre diabetes og påfølgende komplikasjoner.

Astaxanthin bidrar til å opprettholde oksidativ balanse, og beskytter dermed celler mot skader forårsaket av frie radikaler og for tidlig aldring.

Naturlig astaxanthin forbedrer muskelfunksjonen ved å redusere skader fra frie radikaler og oksidativt stress.

Naturlig astaxanthin kan bremse eller forsinke aldring gjennom redusert oksidativ skade.

Kilder:

Substasjonsstudier fokuserte på astaxanthin-fordeler for kardiovaskulær helse:

Hiroshi Yoshida 1, Hidekatsu Yanai, Kumie Ito, Yoshiharu Tomono, Takashi Koikeda, Hiroki Tsukahara, Norio Tada

PMID: 19892350 DOI: 10.1016/j.atherosclerosis.2009.10.012

«Astaxanthin har vist seg å forbedre dyslipidemi og metabolsk syndrom hos dyr, men slike effekter hos mennesker er ikke godt kjent. METODER: Placebokontrollert astaxanthin-administrasjon i doser på 0, 6, 12, 18 mg/dag i 12 uker ble tilfeldig tildelt 61 ikke-overvektige personer med fastende serumtriglyserid på 120–200 mg/dl og uten diabetes og hypertensjon, i alderen 25–60 år. RESULTATER: I før- og etter-tester var kroppsmasseindeks (BMI) og LDL-kolesterol upåvirket ved alle doser. Triglyseridene sank imidlertid, mens HDL-kolesterolet økte betydelig. Flere sammenligningstester viste at doser på 12 og 18 mg/dag reduserte triglyseridene signifikant, og doser på 6 og 12 mg økte HDL-kolesterol signifikant. Serumadiponektin ble økt av astaxanthin (12 og 18 mg/dag), og endringer i adiponectin korrelerte positivt med endringer i HDL-kolesterol uavhengig av alder og BMI.» KONKLUSJONER: Denne aller første randomiserte, placebokontrollerte studien på mennesker tyder på at astaxanthin-inntak forbedrer triglyserider og HDL-kolesterol i korrelasjon med økt adiponectin hos mennesker.»

PubMed:(2007). "Effects of astaxanthin supplementation on lipid peroxidation." Int J Vitam. :

Astaxanthin, det viktigste karotenoidpigmentet hos akvatiske dyr, har større antioksidantaktivitet in vitro (beskytter mot lipidperoksidasjon) og en mer polar konfigurasjon enn andre karotenoider. Vi undersøkte effekten av tre måneders astaxanthin-tilskudd på lipidperoksidasjon hos friske, ikke-røykende finske menn i alderen 19–33 år ved hjelp av et randomisert dobbeltblindt studiedesign. Absorpsjon av astaxanthin fra kapsler til blodet og sikkerheten ble også evaluert. Intervensjonsgruppen fikk to 4 mg astaxanthin (Astaxin)-kapsler daglig, og kontrollgruppen to identisk utseende placebokapsler. Astaxanthin-tilskudd økte plasmanivåene av astaxanthin til 0,032 pmol/L (p < 0,001 for endringen sammenlignet med placebogruppen). Vi observerte at nivåene av plasmanivåene av 12- og 15-hydroksyfettsyrer ble redusert statistisk signifikant i astaxanthin-gruppen (henholdsvis p = 0,048 og p = 0,047) under tilskudd, men ikke i placebogruppen og endringen av 15-hydroksy.» fettsyrer var nesten signifikant høyere (p = 0,056) i astaxanthin-gruppen, sammenlignet med placebogruppen. Denne studien antyder at intestinal absorpsjon av astaxanthin levert som kapsler er tilstrekkelig og godt tolerert. Tilskudd med astaxanthin kan redusere in vivo oksidasjon av fettsyrer hos friske menn.

PubMed: Ayoub Saeidi et al. (2023). «Astaxanthin supplert med høyintensiv funksjonell trening reduserer adipokinnivåer og kardiovaskulære risikofaktorer hos menn med fedme» Nutrients. 2023

«Målet med denne studien var å undersøke effektene av 12 uker med høyintensitetstrening med astaxanthin-tilskudd på adipokinnivåer, insulinresistens og lipidprofiler hos menn med fedme. Sekstiåtte menn med fedme ble tilfeldig stratifisert i fire grupper på sytten personer hver: kontrollgruppe (CG), tilskuddsgruppe (SG), treningsgruppe (TG) og trening pluss tilskuddsgruppe (TSG). Deltakerne gjennomgikk 12 ukers behandling med astaxanthin eller placebo (20 mg/d kapsel daglig). Treningsprotokollen besto av 36 økter med høyintensitetsfunksjonell trening (HIFT), 60 min/økter og tre økter/uke. Metabolske profiler, kroppssammensetning, antropometriske målinger, kardiorespiratoriske indekser og adipokin [Cq1/TNF-relatert protein 9 og 2 (CTRP9 og CTRP2) nivåer, og vekstdifferensieringsfaktorer 8 og 15 (GDF8 og GDF15)] ble målt. Det var signifikante forskjeller for alle indikatorer mellom gruppene (p <0,05). Post-hoc-analyse indikerte at nivåene av CTRP9, CTRP2 og GDF8 var forskjellige fra CG (p <0,05), selv om nivåene av GDF15 var lik CG (p ˃0,05). Nivåene av GDF8 var lik i SG- og TG-gruppene (p ˃0,05), med reduksjoner av GDF15-nivåer i begge treningsgruppene (p <0,05). Totalt 12 uker med astaxanthin-tilskudd og trening reduserte adipokinnivåer, kroppssammensetning (vekt, %fett), antropometriske faktorer (BMI) og forbedrede lipid- og metabolske profiler. Disse fordelene var større for menn med fedme i TSG-gruppen.

PubMed-Choi et al. (2011). "Positive effects of astaxanthin on lipid profiles and oxidative stress inoverweight subjects." Plant Foods Hum Nutr 66(4): 363-369.

«Astaxanthin, et karotenoid, har antioksidantaktivitet samt mange positive effekter, som krefthemmende og antiinflammatoriske effekter. Vi utførte en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie for å undersøke effekten av astaxanthin på lipidprofiler og oksidativt stress hos overvektige og fete voksne i Korea. Totalt ble 27 personer med kroppsmasseindeks >25,0 kg/m(2) inkludert og tilfeldig fordelt i to grupper som fikk astaxanthin- eller placebokapsler i 12 uker. Totalt kolesterol, triglyserider, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein A1 (ApoA1) og apolipoprotein B (ApoB) ble målt før og etter intervensjonen. Malondialdehyd (MDA), isoprostan (ISP), superoksiddismutase (SOD) og total antioksidantkapasitet (TAC), som oksidative stressbiomarkører, ble målt ved baseline og 4, 8 og 12 uker etter intervensjonen. LDL-kolesterol og ApoB var betydelig lavere etter behandling med astaxanthin, sammenlignet med starten av administreringen, mens ingen av lipidprofilene ble endret i placebogruppen. Ved baseline var ingen av de fire biomarkørene signifikant forskjellige mellom de to gruppene. Sammenlignet med placebogruppen var MDA og ISP signifikant lavere, men TAC var signifikant høyere i astaxanthingruppen etter 12 uker. Disse resultatene tyder på at tilleggs-astaxanthin har positive effekter ved å forbedre LDL-kolesterol-, ApoB- og oksidativt stress-biomarkørene.

PubMed-Miyawaki et al. (2008). "Effects of Astaxanthin on Human Blood Rheology." Journal of ClinicalBiochemistry and Nutrition 43(2): 69-74.

«Effekter av astaxanthin (AX) utvunnet fra H. pluvialis på reologi i menneskelig blod ble undersøkt hos 20 voksne menn med en enkeltblind metode. Den eksperimentelle gruppen var 57,5 ± 9,8 år gammel, og placebogruppen var 50,8 ± 13,1 år gammel. En blodreologitest som måler transittid i fullblod ble utført med heparinisert blod fra frivillige med et MC-FAN-apparat (mikrokanal-array-strømningsanalysator). Etter administrering av AX 6 mg/dag i 10 dager ble verdiene for den eksperimentelle gruppen redusert fra 52,8 ± 4,9 s til 47,6 ± 4,2 s (p < 0,01), og en sammenligning av verdiene mellom den eksperimentelle (47,6 ± 4,2 s) og placebogruppen (54,2 ± 6,7 s) viste en signifikant forskjell (p < 0,05). Det var ingen bivirkninger som følge av administrering av AX 6 mg/dag i 10». dager. Informert samtykke ble innhentet fra hver forsøksperson.

Frågor & Svar

1. HVA ER ASTAXANTHIN?
VAD ÄR ASTAXANTHIN?

Astaxanthin er et xantofyll, et gult fargepigment bestående av karbon, hydrogen og oksygen som finnes i planter. Xantofyller og karotener er de to gruppene som til sammen utgjør en større gruppe stoffer som kalles karotenoider. Karotenoider er en veldig stor gruppe stoffer og det er over 600 kjente i naturen, med en av de mest kjente er betakaroten. Astaxanthin finnes i en rekke alger, inkludert Haemaococcus pluvialis, Chlorella zofingiensis, Chlorococcum og Phaffia rhodozyma samt gjær, laks, krill, reker, krabber og ørret. Algen Haemaococcus pluvialis produserer astaxanthin som beskyttelse mot stress i form av for eksempel høye temperaturer, sterkt lys, nitrogenmangel og høy saltholdighet

Astaxanthin är en xantofyll, ett gult färgpigment bestående av kol, väte och syre som återfinns i växter. Xantofyll och karotener är de två grupper som tillsammans utgör en större grupp av ämnen som kallas för karotenoider. Karotenoider är en mycket stor grupp av ämnen och det finns över 600 kända i naturen, där en av de mest kända är betakaroten. Astaxanthin återfinns i ett flertal alger, bland annat Haemaococcus pluvialis, Chlorella zofingiensis, Chlorococcum och Phaffia rhodozyma samt jäst, lax, krill, räkor, krabbor och forell. Algen Haemaococcus pluvialis producerar astaxanthin som skydd vid stress i form av exempelvis höga temperaturer, starkt ljus, kvävebrist och hög salthalt

2. HVORDAN VIRKER ASTAXANTHIN I KROPPEN?
HUR FUNGERAR ASTAXANTHIN I KROPPEN?

I motsetning til mange andre karotenoider, har ikke astaxanthin noen pro-vitamin A-aktivitet i kroppen. Det betyr at stoffet ikke kan omdannes til aktivt vitamin A ved behov, noe som for eksempel betakaroten gjør.

Astaxanthin består altså av karbon, hydrogen og oksygen i en lang kjede, ikke ulikt en fettsyre. I hver ende er det en ringstruktur og flere steder i kjeden er karbonatomene bundet sammen ved hjelp av dobbeltbindinger. I midten av kjeden er det en spesiell type dobbeltbinding og det er denne som gir astaxanthin sin karakteristiske rødlige farge. Denne dobbeltbindingen fungerer også som en antioksidant og ved å donere elektroner til ustabile frie radikaler, kan astaxanthinet bidra til å gjøre radikalene om til stabile forbindelser som ikke skader cellene. Noe som gjør astaxanthin relativt unikt er at det kan binde seg til cellemembraner både fra innsiden og utsiden, noe som gjør at det kan beskytte hele cellemembranen mot frie radikaler (1). Astaxanthin anses å være en av karotenoidene som har best evne til å beskytte celler, fett og proteiner i cellemembraner mot skader forårsaket av frie radikaler. Det er dermed en veldig potent antioksidant.

Strukturelt er astaxanthin veldig lik fettsyrer, og både astaxanthin og andre karotenoider absorberes akkurat som fettsyrer i kroppen. Opptaket av karotenoider er best hvis de spises sammen med fett, og et for lavt fettinntak fører til at opptaket blir dårligere. Når vi har spist astaxanthin og det har gått ned i spiserøret og forbi magesekken, blander det seg med galle i tolvfingertarmen og danner små fettdråper som kalles miceller. Micellene, som nå har astaxanthin innelukket i seg, absorberes av tarmcellene, som deretter inkorporerer astaxanthinet i såkalte chylomikroner. Kylomikronene brytes deretter ned av et enzym, hvoretter de frigjøres til lymfevæsken. De brukte chylomikronene transporteres til leveren. Astaxanthinet er forbundet med såkalte lipoproteiner (fetttransportører) som transporterer astaxanthinet ut til kroppens ulike vev.

Så langt har ikke astaxanthin vært knyttet til noen bivirkninger når det inntas sammen med mat. Det fettløselige fargestoffet hoper seg opp i kroppens vev, men det har ikke vært mulig å se noen toksiske effekter av dette. Et overdreven inntak har blitt sett å forårsake en gul-rød pigmentering av huden hos dyr. For best effekt bør astaxanthin tas sammen med omega-3 rike matvarer som chiafrø, linfrø, fisk, valnøtter og mandler. Anbefalt daglig dose er 2-4 mg. Hos voksne er det ikke sett bivirkninger ved doser på opptil 6 mg daglig.

Till skillnad från många andra karotenoider har inte astaxanthin någon pro-vitamin A-aktivitet i kroppen. Det innebär att ämnet inte kan omvandlas till aktivt vitamin A vid behov, något som exempelvis betakaroten gör.

Astaxanthin består alltså av kol, väte och syre i en lång kedja, inte helt olikt en fettsyra. I vardera änden finns en ringstruktur och på ett flertal ställen i kedjan binds kolatomerna samman med hjälp av dubbelbindningar. I mitten av kedjan finns en speciell typ av dubbelbindning och det är denna som ger astaxanthinet sin karaktäristiska rödaktiga färg. Denna dubbelbindning fungerar även som antioxidant och genom att donera elektroner till instabila fria radikaler kan astaxanthinet hjälpa till att göra radikalerna till stabila föreningar som inte skadar cellerna. Något som gör astaxanthin relativt unikt är att det kan binda till cellmembran både från in- och utsida, vilket gör att det kan skydda hela cellmembranet från fria radikaler (1). Astaxanthin anses vara en av de karotenoider som har bäst förmåga att skydda celler, fetter och proteiner i cellmembran från skador orsakade av fria radikaler. Det är alltså en mycket potent antioxidant.

Strukturmässigt påminner astaxanthin en hel del om fettsyror och både astaxanthin och andra karotenoider absorberas precis som fettsyror i kroppen. Upptaget av karotenoider blir bäst om de äts tillsammans med fett och ett för lågt fettintag gör att absorptionen försämras. När vi ätit astaxanthin och det passerat ner genom matstrupe och passerat magsäcken blandas det med galla i tolvfingertarmen för att bilda små fettdroppar som kallas för miceller. Micellerna, som nu alltså har astaxanthin inneslutet i sig, absorberas av tarmcellerna som sedan inkorpoerar astaxanthinet i så kallade kylomikroner. Kylomikronerna bryts därefter ner av ett enzym varefter de frisätts till lymfvätskan. De använda kylomikronerna transporteras till levern. Astaxanthinet kopplas samman med så kallade lipoproteiner (fettransportörer) som transporterar ut astaxanthinet till kroppens olika vävnader.

Astaxanthin har hittills inte kunnat kopplas samman med några bieffekter när det konsumeras tillsammans med mat. Det fettlösliga färgämnet ansamlas i kroppens vävnader, men man har inte kunnat se några toxiska effekter av detta. Ett överdrivet intag har setts kunna ge en gulröd pigmentering av huden hos djur. För bäst effekt bör man inta astaxanthin tillsammans med omega-3-rika livsmedel så som chiafrön, linfrön, fisk, valnötter och mandlar. Den rekommenderade dagliga dosen är 2-4 mg. Hos vuxna människor har man inte kunnat se några bieffekter vid doser upp till 6 mg om dagen.

3. HELSEEFFEKTER?
HÄLSOEFFEKTER?

Hjerte - Hjerne - Hud - Hår - Ledd

Astaxanthin har en unik struktur som gjør at det kan være både på innsiden og utsiden av cellemembranen. Astaxanthin har derfor en meget god evne til å beskytte mot blant annet frie radikaler og oksidativt stress. Flere studier har vist at astaxanthin kan ha interessante helseeffekter, blant annet ved å hindre oksidasjon av fettsyrer. Nedenfor kan du lese mer om de ulike helseeffektene som så langt har vært assosiert med astaxanthin.

BETENNELSE

Som en antioksidant har astaxanthin evnen til å motvirke utbruddet av betennelse. Man har sett at ekstrakter fra både Haematococcus og Chlorococcum kan redusere mengden bakterier hos mus infisert med Helicobacti Pylori (magesårbakterier). Det har også vist seg at astaxanthin kan øke immunresponsen hos unge voksne. En annen studie viste at astaxanthin og andre karotenoider fra Haematococcus kunne gi en beskyttende effekt mot betennelser i blant annet nyrer og øyne. Hos mennesker har man sett at aktiviteten til en type immunceller kalt naturlige drepeceller ble økt av astaxanthin og disse cellene var i stand til å oppsøke og ødelegge celler infisert med virus. Astaxanthin har også vist seg å øke antallet T- og B-celler, som i likhet med drepercellene er immunceller. Til slutt har astaxanthin også vist seg å senke nivåene av C-reaktivt protein, som er et protein som øker under infeksjon. Dette tyder på at astaxanthin kan ha en anti-infeksjonseffekt.

DIABETES

Hos mange diabetespasienter er nivåene av oksidativt stress relativt høye. Dette skyldes hyperglykemi (høyt blodsukker), som igjen skyldes at de insulinutskillende cellene i bukspyttkjertelen ikke fungerer som de skal og insulinnivået derfor er for lavt. Astaxanthin har vist seg å forbedre nivåene av både glukose og insulin i blodet og beskytter også de insulinproduserende cellene fra å bli skadet av glukose. Som nevnt ovenfor kan astaxanthin beskytte celler i nyrene mot betennelse og dette kan være spesielt interessant for diabetikere. Har man diabetes er det relativt vanlig at nefronet i nyrene blir skadet og brytes ned, men det er vist at astaxanthin kan motvirke denne nedbrytningen av cellene i nyrene.

HJERTESYKDOM

Hjerte- og karsykdommer er preget av oksidativt stress og betennelser og med tanke på det som er beskrevet ovenfor i artikkelen er det kanskje ikke overraskende at antioksidanten astaxanthin kan ha positive effekter ved hjerte- og karsykdommer. Effekter er sett både i dyremodeller og hos mennesker. Hos mus så man at blodgjennomstrømningen i arterier økte og hos mennesker har man sett at blant annet blodplater som er behandlet med astaxanthin har økte nivåer av nitrogenoksid som virker til å utvide blodårene. Hos kaniner ble det sett at astaxanthin kunne forhindre proteinoksidasjon forårsaket av for høye kolesterolnivåer.

Hjärta - Hjärna - Hud - Hår - Leder

Astaxanthin har en unik struktur som alltså tillåter det att befinna sig på både insidan och utsidan av cellmembranet. Astaxanthin har därför en mycket bra förmåga att skydda mot bland annat fria radikaler och oxidativ stress. Flera studier har visat att astaxanthin kan ha intressanta hälsoeffekter, bland annat genom att förhindra oxidation av fettsyror. Nedan kan du läsa mer om de olika hälsoeffekter man hittills kunnat associera astaxanthin med.

INFLAMMATION

I form av antioxidant har astaxanthin förmåga att motverka uppkomst av inflammation. Man har sett att extrakt från både Haematococcus och Chlorococcum kan reducera mängden bakterier i möss infekterade med Helicobacti Pylori (magsårsbakterie). Man har också sett att astaxanthin kan öka immunresponsen hos unga vuxna människor. En annan studie visade att astaxanthin och andra karotenoider från Haematococcus kunde ge en skyddande effekt mot inflammation i bland annat njurar och ögon. I människor har man sett att aktiviteten hos en typ av immunceller som kallas naturliga mördarceller ökade av astaxanthin och dessa celler kunde söka upp och förstöra celler som infekterats med virus. Astaxanthin har också visats kunna öka antalet T- och B-celler, vilka precis som mördarcellerna är immunceller. Slutligen har man också sett att astaxanthin kan sänka nivåerna av C-reaktivt protein, vilket är ett protein som ökar vid infektion. Detta tyder på att astaxanthin kan ha en infektionshämmande effekt.

DIABETES

Hos många diabetespatienter är nivåerna av oxidativ stress relativt höga. Detta orsakas av hyperglykemi (högt blodsocker) vilket i sin tur beror på att de insulinutsöndrande cellerna i bukspottskörteln inte fungerar som de ska och att insulinnivåerna därmed är för låga. Astaxanthin har visats kunna förbättra nivåerna av både glukos och insulin i blodet och också skydda de insulinproducerande cellerna från att skadas av glukos. Som nämndes ovan kan astaxanthin skydda celler i njurarna mot inflammation och detta kan vara särskilt intressant för diabetiker. Om man har diabetes är det relativt vanligt att nefronen i njurarna tar skada och bryts ner, men det har alltså visats att astaxanthin kan motverka denna nedbrytning av celler i njurarna.

HJÄRT- OCH KÄRLSJUKDOMAR

Hjärt- och kärlsjukdom kännetecknas av oxidativ stress och inflammation och med tanke på vad som beskrivits ovan i artikeln är det kanske föga förvånande att antioxidanten astaxanthin kan ha positiva effekter vid hjärt- och kärlsjukdomar. Effekter har setts både i djurmodeller och hos människa. Hos möss såg man att blodflödet i artärer ökade och i människor har man sett att bland annat blodplättar som behandlats astaxanthin fick ökade nivåer av kväveoxid, vilket verkar blodkärlsvidgande. Hos kaniner såg man att astaxanthin kunde förhindra proteinoxidation orsakad av för höga kolesterolvärden.

Fra 1949 til 2023 er det blitt utført 3310 studier på Astaxanthin. Blant annet virkning på hjerte, hud, øyne, lever, T og B celler (immunforsvaret), hjernen mm. på PUBMED.

Astaxanthin på PUBMED

LADDA NER PubM...Year.csv