Sverre Paaske om:

Regenerativ medisin

Regenerativ medisin kan bli helt sentralt i helsevesenet for fremtiden

En ny epoke innen medisinsk praksis.

Regenerativ medisin kan bli helt sentralt i helsevesenet for fremtiden og det anslås at 10% av all pasientbehandling vil berøres av regenerativ medisin i løpet av det neste 10-året. Regenerativ medisin søker å skifte fokus fra å behandle sykdom til å gjenopprette god helse.

Celleterapi, PRP, immunterapi, biomaterialeutvikling vil kunne reparere og bygge opp igjen skadet vev og celler.

Regenerativ medisin er en gren av medisinen som bruker kroppens egne ressurser til å reparere og erstatte skadet vev og celler. Dette kan omfatte bruk av stamceller, blodplaterike plasma (PRP), eller andre bioaktive stoffer for å stimulere kroppens naturlige reparasjonsprosesser, forbedre heling, og behandle sykdommer som ellers ville vært uopprettelige.

Hvordan fungerer det?

Stimulering av kroppens egne mekanismer: Målet er å få kroppen til å reparere seg selv, ofte ved å tilføre celler eller stoffer som stimulerer til heling og vekst.
Celleterapi: Involverer å erstatte syke eller skadede celler med nye, manipulerte celler. Dette kan for eksempel være stamceller som injiseres for å danne nytt vev i et skadet hjerte eller brusk.
Bruk av pasientens eget blod: Behandlinger som PRP utnytter pasientens eget blod for å produsere et konsentrat av blodplater. Disse inneholder vekstfaktorer som er viktige for å bygge opp celler og reparere skadet vev.
Andre metoder: Regenerativ medisin inkluderer også bruk av andre stoffer som eksosomer og vekstfaktorer for å stimulere kollagenproduksjon og forbedre hudens elastisitet.
Potensielle bruksområder
- Stamcellebehandling: Kan brukes til å erstatte tapte hjerneceller ved sykdommer som Parkinsons, eller til å reparere skadet brusk.
- Hud og sår: PRP og andre behandlinger brukes til å fremme heling av sår og forbedre hudens utseende.
- Ortopedi: Brukes for å reparere skadet brusk og andre vev i ledd, sener og muskler.
- Utvikling av nye medisiner: Celler dyrket fra stamceller kan brukes til å teste effekten av nye medisiner på en trygg måte.

1. Hvilke sykdommer kan behandles med stamceller?

Allogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som først og fremst tilbys pasienter med blodkreft, benmargskreft, benmargssvikt eller immunologiske sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset. Tradisjonell behandling av ovennevnte er ofte også intens og forbundet med bivirkninger som gir betydelige plager.

2. Hva gjør stamcellebehandling?

Stamcellebehandling skaper gunstige groforhold ved at det tilføres celler og spesielle stoffer som stimulerer tilhelingen og demper betennelsen. Stamcellene bidrar til å øke kvaliteten på skadet brusk og bygge opp ny brusk. På den måten har slitasje og skader riktige forutsetninger til å heles.

3. Hva er stamcelletransplantasjon?

En stamcelletransplantasjon (beinmargstransplantasjon) innebærer at man ødelegger kroppens egne stamceller og deretter fyller på med friske stamceller fra en donor. Donoren kan også være pasienten selv.

4. Er stamcellebehandling effektivt?

Ja, stamcellebehandling kan virke effektivt for visse sykdommer og tilstander, men effekten varierer avhengig av bruksområdet. For sykdommer som multippel sklerose (MS) og visse kreftformer, kan behandlingen "nullstille" immunsystemet eller erstatte syke celler. For tilstander som artrose kan stamceller bidra til å reparere skadet vev og redusere betennelse.

5. Hvordan stamcellebehandling virker.

«Nullstilling» av immunsystemet: Ved sykdommer som MS brukes cellegift til å slå av immunsystemet, før det "slås på igjen" med stamceller for å stoppe den kroniske betennelsen.
Erstatning av syke celler: Ved blodkreft (som leukemi) og andre sykdommer der beinmargen ikke fungerer som den skal, brukes stamcelletransplantasjon for å gjenskape en frisk beinmarg og et nytt immunsystem.
Reparasjon av vev: Stamceller kan injiseres i skadet vev, som for eksempel et kneledd med artrose, for å stimulere reparasjon av brusk og redusere betennelse.
Utvikling av nye medisiner: Stamceller kan brukes i laboratoriet til å lage spesifikke celletyper for å teste nye medisiner og forstå sykdommer bedre.

Eksempler på bruksområder

Multippel sklerose (MS): Forskning viser at stamcellebehandling kan stoppe sykdomsutviklingen hos en stor andel pasienter.
Kreft: Stamcelletransplantasjon er en etablert behandling for blodkreftsykdommer som leukemi og lymfom, for å gjenskape en frisk beinmarg etter cellegift og stråling.
Artose (slitasjegikt): Behandling kan redusere smerte og betennelse, og gjøre pasienter mer aktive.
Skader på nervesystemet: Forskere undersøker også effekten av stamcellebehandling for tilstander som hjerneslag og ryggmargsskader, for å se om det kan reparere skader på nervesystemet.

6. Hva gjør stamceller i kroppen?

Stamceller er utgangspunktet for alle kroppens celler og vev og er ansvarlige for vedlikehold og reparasjon av skade på vev i kroppen. Stamcellene har en unik evne til å fornye og mangfoldiggjøre seg gjennom celledeling over lang tid, og kan danne mer spesialiserte celler gjennom en prosess kalt celledifferensiering.